[Nelly]

Opprinnelig lagt inn av Elanessë, her.

Det må være noe fysisk ja. Man kjenner jo på kroppen hvor stor forskjell det gjør energimessig og den 'lettheten' man føler når man ikke har proppet innpå karbohydrater. Mange kjenner jo hodepinen komme i starten også... det ER en omveltning, ikke bare psykisk men fysisk også.

Og det ER virkelig mange fordeler. Jeg er såå enig med deg IKJ Det er helt bak mål å ikke hoppe på kostholdet og fortsette slik hele livet når det er så bra.
Men etter å ha prøvd så mange ganger, så vet jeg hva som har hindret meg iallefall.
For det første så krever lavkarbo en god del matlaging fra grunnen av. Jeg bruker HELT klart mer tid på kjøkkenet når jeg spiser lavkarbo enn ellers. Og jeg misliker kjøkkenet sterkt, og har masse andre ting som blir prioritert (både ting som må prioriteres som f.eks familien, og det jeg selv ønsker, f.eks hobbyer) For det andre er det tilgjengeligheten. Å stikke innom en kafè eller dagligvarebutikk og raske med seg noe småmat/lunch er nesten helt umulig å få til lavkarbovis. Det lar seg gjøre, men mye mindre tilgjengelig og enkelt enn lavfettkosthold. Er man i selskap, på fest osv så setter fåtallet frem lavkarbovennlig snacks, kaker o.l.
Jeg er svak for slike ting, så det er ofte derfor jeg faller av. Kostholdet blir for tidkrevende og 'vanskelig' å opprettholde. Selvsagt er det mulig, og jeg leser med misunnelse på dem som klarer det. Det går jo hovedsaklig på prioriteringer. Men jeg er svak, og føler ikke alltid at tiden av livet jeg er i nå (100% jobb, prøve å klatre i karrieren, har to barn, etableringsfase med hus osv) er den riktige for å prioritere meg selv vektmessig. Dumme tanker kanskje, men slik er det nå.

Det skal sies at samfunnet har blitt MYE bedre på lavkarbo siden 2005 da jeg begynte å snuse her inne. Man får kjøpt lavkarbobrød på butikken og en del andre produkter. Går man på helsekost kan man finne ganske mye. Forsiden av avisene, ukebladene o.l har relativt ofte en sak om lavkarbo. Det er maaange blogger der ute nå om temaet. Folk flest har i det minste hørt om kostholdet, selv om ikke alle støtter det. Så jeg føler ikke at man fremstår som like 'rar' dersom man følger det. Det hjelper iallefall på.
Men fortsatt er det lang vei å gå før det kan bli et naturlig kosthold, føler jeg. Men jeg er altså villig til å prøve igjen!

Kunne skrevet dette innlegget selv også. Men som du sier, med tid og stunder har det blitt lettere med rask snack på lavkarbo også... Og så er det lurt og alltid ha noe i veska. Noen babybel om man blir sulten. Kanskje ha med noe snack når du skal besøke noen. Trenger ikke sitte å spise den selv, men si: "jeg har også med noe, har du lyst på?" eller noe. Uff, nei, uansett, det er vanskelig. På kafe kan man ta en salat da. Eller eventuelt kjøtt. Her har man et utested der de selver ketolysemat da. SÅ akkurat der er vi heldige...