[Pruttilutt]

Opprinnelig lagt inn av Foksy, her.

Fikk denne på mail i dag, av en klassekamerat som vet jeg sluker alt sånt

Genenes favorittdiett

Veldig mye interessant lesing, men jeg reagerer på at de et stykke nede i artikkelen har skrevet dette:

Unngå fettfella!
Professoren advarer mot å gå i fettfella.

– Det er ikke bra å kutte ut karbohydratene helt, sier hun.– Fett/protein-fella er like ille som karbofella. Det handler om den rette balansen, som alltid

Det er helt tydelig i artikkelen at de ikke har forsket på lavkarbo, men høykarbo og 3-delt inntak. Da burde de la være å kommentere hva lavkarbo gjør/ikke gjør med kroppen også? Hadde derimot vært interessant å høre hva som skjer genetisk når man spiser lavkarbo da. For det var veldig interessant at genuttrykk forandrer seg så mye bare på en uke med 30-30-30 inntak!

Ellers må jeg si at jeg er enig i at det helt sikkert er sunt å spise på denne måten, at det på sikt sikkert er det mest optimale inntaket.
Det er kun nå som jeg skal gå ned i vekt at jeg kutter såpass mye karber. Når jeg er der jeg vil være kg-messig kommer jeg jo til å øke karbene til omtrent dette nivået..

Hva mener dere?

Jeg tror fullt og helt at for vektnedgangens skyld er det vesentlig å kutte karbohydrater enten for ketosens skyld eller til et såpass lavt antall at kroppsfettet forsvinner. Særs fettet rundt organer.
For helsens skyld mener jeg bestemt at lavkarbo ikke er en periodisk "idé", men en lang, om ikke livslang, bestemmelse man tar for å forebygge tidlig eldring, sykdommer og død. Selv kom jeg meg unna diabetes, PCOS, psoreasis i hodebunnen, rene hud og mer livsgnist- og dette i tillegg til vektnedgangen som er det pluss i seg selv for selvtillitt osv.

Når jeg kommer meg ned til en vekt som jeg kan trives med, som ikke gir meg hemninger og sosiale kvielser, så må jeg sette meg ned å finne ut hvordan kroppen min trives best med. Ketose er utelukket, det er helt sikkert. Ketosen har jo sine positive sider; temperaturstigning, konsentrasjon, utholdelse osv, men et nivå på rundt 50 karb for dag tror jeg ikke bare vil holde vekt stabilt, men humør, blodsukker og hormoner i slag. Siden jeg sist var i ketose har jeg ikke hatt "besøk", så nå er jeg spent på hva helgen/starten av neste uke vil bringe med seg. Kommer djevelskapen iløpet av en uke på ketose er jeg hellig overbevist om at jeg har en hormonutfordring, og at kroppen må i ketose/lavt karb for å regulere seg selv.

På lavkarbo (uansett hva man velger kalle den filosofien man følger) er det jo en god del rene matvarer man bruker. Kjøtt uten marinade med sukker og E-stoffer, spiser ikke godteri som er så og si kjemisk framstilt og rent over tror jeg vi får i oss betraktelig mindre kjemikalier enn hva naboen gjør.

Har lest en artikkel om kreftcellereduksjon ved lavt inntak av karbohydrater. Kanskje det faktisk ligger noe i det. At kreftgåten kan løses ytterligere enn hva vestens medisin kan bidra med per i dag.
På 80-tallet begynte leger å leke med tanken om å redusere karbohydratinntaket betraktelig for å behandle hardt angrepet migrenepasienter. Om de økte fettandelen vet jeg ikke - kunne vært greit å lese om.

Slike ting jeg tar opp nå er noe jeg titt og ofte "forsvarer" lavkarbo med i omgangskretsen og utenforstående. Det er jo også bevist at lavkarbo forebygger alzheimers såvel parkinsons. Det er jo nødt til å ligge fysiologiske beviser i vår egen DNA, opprinnelse, for at dette ikke er bambus!

Fint med tvilere og skeptikere, får i alle fall meg litt mer gira på hvorfor jeg i det hele tatt holder på.