Opprinnelig lagt inn av Lindemor, her.

Tusen takk! Jeg kjenner at jeg slapper veldig av med denne nedgangen nå. Tror det er fordi at kroppen fungerer veldig greit på kostholdet og jeg nyter både mat og hvordan kroppen er! Jeg kjenner at jeg har all tid i verden til å nå mål og selvom jeg skal innrømme at jeg selvsagt gleder meg over nedgang, så er det ekstra deilig fordi jeg ikke opplever at jeg strever vettet av meg liksom.... Godt!
Jeg vet ikke... litt kaos dette. Jeg skriver ettersom jeg tenker.... Uansett er dette et middel i mitt prosjekt - bli friskest mulig - og jeg skal i mål. Den mentale biten skal også det. Det må jo være mulig, LadyLike!

Det er veldig bra skrevet Lindemor, jeg har gjort meg litt tanker rundt dette jeg også. Det ene jeg tenker er: du må jo se litt bedre ut, siden du har gått ned 5kg.Men samtidig sier en annen stemme at jeg faktisk fortsatt veier godt over 80kg og dermed ikke kan se noe bra ut.

Jeg går alltid ut med body, som strammer inn magen fordi jeg ser så godt til magen selv. Når jeg har på meg strømpebukse og en lang genser, så er alltid hoftene mine for store til at jeg orker å gå ut slik. Har alltid hat former, men nå er jo hoftene ekstreme :P

Jeg ser også på cm måla på legger, lår og rompe at jeg ikke krymper så mye som jeg hadde håpet. Og jeg er forferdelig flink til å se alt som IKKE skjer, istedenfor å se det som faktisk skjer.

Jeg har rett og slett mistet troen på at jeg kan se fin ut, at noen kan synes jeg er fin. Har streng tatt aldri følt meg særlig pen, men når jeg var ung var jeg tynn så jeg slapp å bruke krefter på det også. Så nå sliter jeg med å akseptere hvordan jeg ser ut, spesielt siden jeg aldri vil få samme kroppen som før. Det sliter utrolig på meg, derfor tar jeg også så hardt på det at jeg ikke går ned så fort som jeg hadde håpet.

Jeg ville jo også bevise for alle rundt meg at Lavkarbo fungerer utrolig bra, men det fungerer ikke så fantastisk fort og bra som jeg hadde trodd. Selv om jeg ikke mister motivasjonen, merker jeg at de rundt meg ikke har "troa" på det, siden jeg ikke kan slå i bordet med rask vektnedgang.

Så...jeg har fortsatt ikke funnet løsningen på den mentale delen, men jeg håper at jeg klarer å SE at jeg har gått ned når jeg har nådd målvekta. Derfor prøver jeg å huske på å ta bilder med jevne mellomrom, for å kunne bevise for meg selv at noe skjer.

Jeg ser det ikke, men i følge gubben så har mye skjedd....