[Pruttilutt]

Jeg kutter eggene hvis jeg ser jeg har vært høyt på proteinene.
Mange bekker små...

Jeg er så trøtt at det gjør vondt. Øyelokkene knirker, hører til og med pulsen slå, pusten går som når jeg sover. Hvorfor er jeg da våken?
Første jeg gjorde da jeg stod opp var å gå mot kjøkkenbenken og ta et par-syv brødskiver. Enda mer sur. Tenker på vekta som jeg snart skal utfordre; tanken gjør meg enda surerere. Tenker på jobbintervjuet jeg er invitert til, men som jeg ikke ønsker. ENDA MER SUR! Tenker på min egen situasjon mtp. mat; forbanna. Selvbildet på bånn, magen står rett ut, lårene flater utover, brystene tunge som f, fotbladene hovne som om de er fulle av vann. Jeg prøver forklare til meg selv at noe av dette er vann, at jeg kan ta det med ro. Bare jeg kommer meg inn i ketosen, så skal det nok gå. Må, må, må!

Kommer til å ha enorme utfordringer mtp. maten i og med at jeg bor hos mamma. Jeg får ikke roen til å utfolde meg slik jeg ønsker. Hun er grønnsaksfrik- jeg motstander. Jeg tenker fett,fett,fett og hun egg,egg,egg Men hun er flink, da!

Skal bake peanøttkaken og invitere familie til helgen. Kaken var såpass suksess at til og med mamma foreslo å bake opp et par-tre bunner så vi har i fryseren. Morsomt. Jeg har aldri klart å bake noe godt før, kun middagsmat og frokostretter jeg har klart å lage. Har noen av dere prøvd dere på kaken?
Kaken heter Mmm ettersom onkelen min satt å stønna hele tiden mens han spiste den

Jeg har så mange negative tanker som tynger meg ned, som ikke inspirerer til å spise korrekt, som ikke pusher meg i rett retning. Det er som en besettelse. Men hvorfor? Hva er det nyttig for? Skal ikke jeg være min egen heiagjeng? Hvordan skal jeg klare dette om jeg ikke spiller på lag med meg selv? Må tråkke forsiktig nå...

Håper dere har det fint, mine engler.