[David]

Ellep,

dette er tredje gang jeg legger om til lavkarbo. De to første rundene ble avsluttet fordi jeg sprakk for ofte, så nå er jeg relativt streng med meg sjøl. Nå har jeg holdt på siden nyttår, og er bestemt på at jeg ikke skal tilbake til potetgull, pommes frites og pizza som hverdagsmat. Sprekkene kan jeg telle på en hånd, med unntak av ei uke i sommer på ferie med familie, hvor det var vanskelig å leve LCHF.

Min motivasjon bestå r i at jeg vet at om jeg sprekker med en pose potetgull, pommes frites e.l., så tar det minst en uke før vekta igjen går nedover. Det gidder jeg ikke oppleve ofte... Jeg passer på å planlegge nøye måltidene, slik at jeg skal slippe å måtte havne i slike situasjoner. Nå har jeg også gått ned så mye at folk rundt meg skjønner at jeg er bevisst maten jeg putter i meg, og slipper kakepress.

Det er også mye motivasjon i å hive for store klær!

Og det er rart med det, jeg som elsket pasta før...nå smaker det bare mel. Dessuten er jo egentlig nystekt ribbe med hvitløkssmør mye bedre!