[MissPivotal]

Opprinnelig lagt inn av Engledans, her.

Jeg har stått stille siden mai, frustrerende, men men.Skulle gjerne vært
- 50 i går lissom
Prøver med litt mer karbohydrater en stund for å se om det setter igang ting igjen.

Det skjønner jeg veldig godt at er frustrerende, ja! Dersom det ikke hjelper med mer karbs, kan du jo prøve med fett? Fett, vann og nok grønnsaker virker som en god kombinasjon når man kommer på platåer. Men jeg vet ikke hva du har prøvd før.. Er også en tråd her på forumet om Udos choice pluss cocosa som tilskudd daglig for å få ordentlig i gang forbrenning. Det kan jo også testes

Opprinnelig lagt inn av tasseladd, her.

Skal ned 60 kilo, nærmer meg halvveis etter ca 5mnd. Yay!
Antar at vekten kommer til å gå saktere nedover når målet nærmer seg, men er igrunn kjempe glad for resultatet så langt. Nå kan jeg gå i en vanlig klesbutikk og finne meg ett klesplagg uten å stå der som en idiot og lete etter om de i det heletatt har store nok størrelser til at det er noe poeng å prøve klærne på.

Åh! Så deilig! Gratulerer så masse med suveren nedgang. Jeg gleder meg også til å kunne handle klær lettere enn nå. Og det vil bli mye letter ganske fort vil jeg tro. Nå er jeg 170 og 129, med veldig store pupper og stor rumpe/hofter/lår. Er et mareritt å finne klær!

Opprinnelig lagt inn av Andariel, her.

Jeg skal ned 65 kilo (tror jeg), litt over 20 av dem er allerede vekk. Det er forskjell på 20 kilo og 20 kilo. Hvis ei av mine tynnere venninner forteller at hun har gått ned 20, så er reaksjonene noe a la: neeeeiiii guuuri meg så flink du er, jeg kjenner deg jo nesten ikke igjen! hvis jeg sier jeg også har gått ned 20 kilo så er reaksjonen mer: åja.
Jeg har så lyst å bevise at det går an for en feiting å bli slank uten å ty til operasjoner og all risiko det medfører. Jeg har allerede bevist at jeg henger med i de hardeste spinningtimene med 50 kilo overvekt, så det er bare å kjøre på, spise skikkelig, være glad i seg selv og vise verden at selv om man er tjukk så kan man.

Kjenner meg veldig igjen der.. Når jeg sier at jeg har gått ned nesten ti kg så ser de på meg med et sånt "Det er jo bare en dråpe i havet"-blikk. Det er kanskje riktig det, men jeg er stolt likevel! Flott at du klarer å trene så mye! Jeg er fremdeles litt der at jeg kun svømmer og går tur. Men kanskje jeg skal mote meg opp og dra på spinning en time og teste det ut

Opprinnelig lagt inn av Hette, her.

Hei!


Eg begynde på lavkarbo i november 2008, og har gått ned over 40kg no...
Eg begynte på 138,6kg..
Eg har brukt lang tid, tatt det rolig, men har fortsatt ein del kilo igjen...

I følge bmien min skal eg lengre ned enn det tickkeren min seier, men har bestemt meg for at eg ikkje vil under 85..
Eg er 178cm høg, har kraftig beinbygning, og har ein veldig fysisk krevande jobb, så eg har nok meir enn normalt med musklar for ei jente... Og eg vil heller ikkje vere tynn som eit siv...

Lykke til! Det her går finfint!!

Gratulerer med super nedgang! Dette har du all mulig grunn til å være stolt av. Takk for lykkeønskninger, det trenger jeg :P

Opprinnelig lagt inn av solihjerte, her.

Heisann!

Det er overhode ikke umulig å gå ned 70 kilo, men du må være innstilt på å være skikkelig tålmodig.

Jeg skal ned ca. samme antall kilo - og har i løpet av halvannet år nå gått ned 40 kilo. Regner med å bruke vel ett år til på resten, kanskje halvannet år til før jeg er "ferdig".

Det er et stort prosjekt å gå ned såpass mye i vekt, søk støtte og hjelp der du kan få det. Samtidig som jeg startet vektnedgang så søkte jeg om slankeoperasjon. Det var mest fordi at jeg ikke orket å gå rundt å være så overvektig lenger, og dersom jeg ikke skulle lykkes ville det være absolutt siste utvei for meg. Jeg ble godkjent for operasjon, men når innkalling til videre undersøkelser og slikt kom i vår, takket jeg pent nei til operasjon!

Det som har vært min redning, var at jeg oppdaget lavkarbo - har aldri vært flink til å pine og sulte meg, så lavkarbo er perfekt for meg! Har perioder hvor vekten står stille - det er helt greit, fint å ha platåer hvor man kjenner at man har kontroll og kan gire litt ned en liten stund. Det fungerer for meg.

Jeg har hatt noen planlagte sprekker i forbindelse med ferier, turer o.l. Da spiser jeg og drikker jeg det som jeg ønsker, og så er det pang stopp den samme dagen som jeg hadde bestemt på forhånd. De få kiloene som kommer på da, er vekke igjen i løpet av noen dager. Men dette er igjen ulikt fra person til person. Jeg var i starten mer opptatt av at jeg ødela noe, og at jeg brukte lenger tid. Men når tidsplanen er ca. 3 år er ikke en uke fra eller til så mye for meg. Men her er det viktig å stoppe akkurat når man har bestemt seg, ikke la det skli ut. Tidligere kunne jeg ikke ha gjort dette, for jeg hadde sklidd helt ut. Nå synes jeg det er litt herlig en helg å spise det jeg har lyst på, uten å tenke fett/protein/karbo - men det er like herlig etter 2-3 dager å kutte det helt ut igjen, for da kjenner jeg virkelig på kroppen at det ikke er bra for meg å tullespise.

I bunn og grunn så handler det om å ta kontroll over maten og livet sitt, der må man finne sin måte å gjøre det på.

En annen superviktig ting er AKTIVITET!! Jeg begynte å gå turer fra første dag, peste og slet meg opp bakkene, det verket i knær, hofter og rygg og jeg var helt pumpet. Fritidsklær/regnklær var det ikke lett å finne når jeg var på det største, men jeg gikk i allslags vær. Det anbefales på det sterkeste, for det er ikke mange dagene som skal til, før det gir en enorm glede å kjenne at formen sakte men sikkert bedrer seg. Ikke sikkert at det gjør så stor forskjell på selve vektnedgangen, men psykisk sett og i forhold til velvære, så er det den beste medisin som finnes.
Nå går jeg fjellturer med stor glede .

Dette ble langt, men tenk at alternativet til ikke å bruke tid på å gå ned i vekt, er å forbli som man er..... Og så er det ikke sånn at man må ned 70 kilo før man kjenner seg vel. Du vil kjenne deg vel, og fin og lekker mange ganger på veien nedover!

Så flott at du klarer å ha et sånt langtidsperspektiv! Det er det jeg kanskje sliter mest med. Er så utålmodig! Min største feil tror jeg er at etter at jeg startet på ketolyse var det så gøy å veie seg i starten at jeg begynte å gjøre det veldig ofte. Og nå når det går saktere ned så er det litt demotiverende. Det jeg tenker er at jeg er ikke veldig opptatt av hvor lang tid jeg bruker på de siste 25-30 kiloene. Når jeg er 95 og under føler jeg nesten at jeg allerede har vunnet, og om det tar noen år derfra å komme til 75-70 eller hva det nå blir, så er ikke det så viktig. Men vil så gjerne fort ned til under 100! Må smøre meg med tålmodighet.. Skal sette inn energien på å bli flinkere på aktivitet nå Lykke til, alle sammen!