[solihjerte]

Heisann!

Det er overhode ikke umulig å gå ned 70 kilo, men du må være innstilt på å være skikkelig tålmodig .

Jeg skal ned ca. samme antall kilo - og har i løpet av halvannet år nå gått ned 40 kilo. Regner med å bruke vel ett år til på resten, kanskje halvannet år til før jeg er "ferdig".

Det er et stort prosjekt å gå ned såpass mye i vekt, søk støtte og hjelp der du kan få det. Samtidig som jeg startet vektnedgang så søkte jeg om slankeoperasjon. Det var mest fordi at jeg ikke orket å gå rundt å være så overvektig lenger, og dersom jeg ikke skulle lykkes ville det være absolutt siste utvei for meg. Jeg ble godkjent for operasjon, men når innkalling til videre undersøkelser og slikt kom i vår, takket jeg pent nei til operasjon !

Det som har vært min redning, var at jeg oppdaget lavkarbo - har aldri vært flink til å pine og sulte meg, så lavkarbo er perfekt for meg! Har perioder hvor vekten står stille - det er helt greit, fint å ha platåer hvor man kjenner at man har kontroll og kan gire litt ned en liten stund. Det fungerer for meg.

Jeg har hatt noen planlagte sprekker i forbindelse med ferier, turer o.l. Da spiser jeg og drikker jeg det som jeg ønsker, og så er det pang stopp den samme dagen som jeg hadde bestemt på forhånd. De få kiloene som kommer på da, er vekke igjen i løpet av noen dager. Men dette er igjen ulikt fra person til person. Jeg var i starten mer opptatt av at jeg ødela noe, og at jeg brukte lenger tid. Men når tidsplanen er ca. 3 år er ikke en uke fra eller til så mye for meg. Men her er det viktig å stoppe akkurat når man har bestemt seg, ikke la det skli ut. Tidligere kunne jeg ikke ha gjort dette, for jeg hadde sklidd helt ut. Nå synes jeg det er litt herlig en helg å spise det jeg har lyst på, uten å tenke fett/protein/karbo - men det er like herlig etter 2-3 dager å kutte det helt ut igjen, for da kjenner jeg virkelig på kroppen at det ikke er bra for meg å tullespise.

I bunn og grunn så handler det om å ta kontroll over maten og livet sitt, der må man finne sin måte å gjøre det på.

En annen superviktig ting er AKTIVITET!! Jeg begynte å gå turer fra første dag, peste og slet meg opp bakkene, det verket i knær, hofter og rygg og jeg var helt pumpet. Fritidsklær/regnklær var det ikke lett å finne når jeg var på det største, men jeg gikk i allslags vær. Det anbefales på det sterkeste, for det er ikke mange dagene som skal til, før det gir en enorm glede å kjenne at formen sakte men sikkert bedrer seg. Ikke sikkert at det gjør så stor forskjell på selve vektnedgangen, men psykisk sett og i forhold til velvære, så er det den beste medisin som finnes.
Nå går jeg fjellturer med stor glede .

Dette ble langt, men tenk at alternativet til ikke å bruke tid på å gå ned i vekt, er å forbli som man er..... Og så er det ikke sånn at man må ned 70 kilo før man kjenner seg vel. Du vil kjenne deg vel, og fin og lekker mange ganger på veien nedover!