[Veggpryd]

Huff, stakkars deg! Jeg hadde det også sånn de første årene på lavkarbo. Familien min var spydige og fnøys av kostholdet mitt. Noen ganger fikk jeg også gråtkvalte spørsmål om jeg ikke kunne være litt forsiktig med fettet. Jeg kunne ikke snakke med de om kostholdet på noen som helst måte. De lukket seg tvert, og det var helt umulig å nå frem med et eneste ord om kostholdet. Det var som å snakke til en vegg.

Det er utrolig sårende og skuffende når de som står deg nærmest ikke er med på dine livsstilsendringer. Jeg hadde ikke noen annet valg enn å bare la de holde på, for jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke ville være feit og sjuk lenger. Etter et par år roet det seg litt (ja, sorry - et par år ), for de så jo endringene selv om de ikke ville innrømme det. Og jeg fortalte om endringene, selv om de ikke ville høre.

Ignorer henne. Kanskje du er så heldig at hun ser de endringene som vil komme, og innrømme at hun ser det.