[Photobscura]

Dette er et vanskelig område, som den norske legestanden dessverre vet ALT for lite om. Sammenlignet med andre land (f.eks Belgie og Tyskland) ligger vi helt i bakevja hva angår skjoldkjertelsykdommer, og det er en skam. Jeg er nok en av mange som har blitt delvis feildiagnostisert som deprimert (enn om det nok ligger sannhet i det, så kan man jo alltids dra fram en høna- eller eggetlignelse her ...), og etter mye om og men og mas fikk jeg i vår påvist struma/knutestruma via en påvisning av alt for lavt jod og hevelse på halsen, og jeg har nesten på ren godvilje fått klort til meg en subklinisk hypothyreose-diagnose, nesten.
Jeg er som deg, innenfor normalen på de klassiske stoffskifteprøvene (tsh og ft4), under videre utredning var heller ikke ft3 noe å si noe på, og jeg hadde heller ikke antstoffer, d-vitamin var innenfor norske verdier, men lavt, jern/ferritin nederst på normalen, etc, så på papiret er jeg mer eller mindre frisk. Likevel er jeg på mange måter et realt skolebokeksempel på hypothyreose, og mye på grunn av det er jeg arbeidsufør.
Dette er ikke for å ta fra deg motet, altså, men bare en liten heads up på hvor vanskelig det er å få diagnostisert og avhjelpet en sånn diffus og vanskelig sykdom når kunnskapen generelt er for dårlig. Til og med endokrinologer har generelt sett for lite kunnskap om dette. Det har jeg selv erfart, og jeg har hørt mange skrekkeksempler.
På plussiden blir jeg nøye fulgt opp, både på stoffskifte, struma etc, men ingen medisinske tiltak ellers blir gjort. Jeg har blitt satt på joddråper av en lege/homeopat, men det er marginal hjelp i det som jeg selv føler.
Krysser uansett alt jeg har av fingre for at du får den hjelpen du trenger! Om du har det sånn som meg; usigelig trett, gullfiskhukommelse, konsentrasjonsspennet til en speedfreek (men hastigheten til et dovendyr ), smerter i kroppen etc, så er det et liv levd halvveis. Jeg unner ingen det.