[Liberal]

Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.

Å vise sinne, si nei til tjenester og annen maskulin atferd er det jeg synes er vanskeligst.

Jeg har vært alt for gavmild hva gjelder tjenester opp igjennom. Det har vært perioder i livet mitt hvor jeg nesten har sagt ja til hva som helst. Og folk vet å utnytte det. Noen utnytter det med vilje mens andre vet ikke at det egentlig er en byrde for deg og fortsetter å spørre om nye tjenester fordi de tolker dine konstante ja som om du er snill og gavmild. Ofte bygger det på at mennesker er svært vanedannende av seg: de er vant med å få hjelpen fra deg og antar derfor at du hjelper dem ved neste gang. Derfor kan det hende at første gang du sier nei så blir de mildere sjokkerte eller undrende. Men det får de bare tåle. Du har tross alt holdt ut på deres premisser i åresvis. Om du så begynner vekselsvis å si ja og nei så blir det den nye vanen etterhvert. Og det skal ikke mange gangene til. Om det er tjenester du egentlig aldri har lyst til å utføre igjen så sier du bare nei hver gang du blir forespurt om akkurat den tjenesten helt til de ikke spør deg mer.

SUMMA SUMMARUM har jeg lagt meg på følgende linje: de personer som forventer at jeg til enhver tid skal oppføre meg behersket og tolerere alt som skjer rundt meg stiller urealistiske krav til meg. Den person som ikke lenger vil være mine venn etter å ha fått et nei på en tjenestehenvendelse var i utgangspunktet ingen god venn likevel.