[Liberal]

Mange av oss opplever å forandre oss drastisk som personer gjennom livets løp. Man lærer av erfaring og tilpasser seg deretter. For noen av oss skjer det fort mens det skjer saktere for andre. Noen forandrer seg lite mens andre forandrer seg mye. En del personer endrer seg bevisst, men mange endrer seg også ubevisst. De store forandringene i livet mitt har blitt gjennomført ved bevisstgjøring – og det gjelder nok de fleste. Det er først når vi er bevisst over våre selvfornektelser, hvordan andre kan være til hinder eller hvordan vi selv hindrer oss i å nå dit vi ønsker, at vi kan gjøre mest og best mulig endringer i livene våre til vårt beste. Denne prosessen består av tre steg: 1) å innse realitetene, 2) å forstå hva som må gjøres, 3) å gjennomføre de nødvendige tiltakene.

En av de verste fiendene jeg har møtt på i livet mitt er andres forventninger til meg – eller kanskje rettere sagt: min tolkning av andres forventninger til meg. Når man handler har man ofte en oppfattelse av hva andre forventer av en. En del ganger er nok dette velbegrunnet, men ofte vil det også bare være grove antagelser og misforståelser eller overtekning som ligger til grunn for de forventningene man tror at man står ovenfor. I slike situasjoner ender det ofte opp med at en gjør det en tror at andre forventer at en skal gjøre.

En av de store øyeblikkene i mitt liv var da jeg innså at mitt handlemønster ofte var basert på å innfri forventningene til andre, men ikke basert på mine egne ønsker. I begynnelsen var det vanskelig å innrømme ovenfor meg selv at jeg hadde levd andres liv og ikke mitt eget. Men etter å ha tenkt igjennom mye av det jeg har gjort opp igjennom så innså jeg at det var sant, og jeg aksepterte realitetene. De to neste stegene (forståelse og gjennomføring) kom ganske naturlig. I begynnelsen var det mye bevissthet rundt det. I det jeg skulle bestemme meg for å gjennomføre ting var det ofte en tydelig tankeprosess hvor jeg spurte meg selv om jeg virkelig ville gjøre det eller om jeg kun gjorde det fordi det var det jeg trodde andre forventet av meg. Etter hvert ble det en vanesak, og det begynte å gå veldig flytende for seg. Siden da har jeg blant annet sagt nei til en ekstremt ”god” jobbmulighet. Flere uttrykte sin forundring over dette, men jeg anser ikke lenger en jobbmulighet som god om det ikke er noe jeg selv ønsker å jobbe med. Jeg har i stedet skaffet meg en jobb som jeg selv ønsker.

Det å ikke slavisk bøye seg for andres forventningspress betyr ikke det samme som å alltid gjøre noe annet enn hva andre forventer. Det finnes selvsagt situasjoner hvor andres forventninger til deg er riktige å handle på - også for din egen lykke. Det handler primært om ikke å handle på grunnlag av andres forventninger bare fordi det er andres forventninger. Om andres forventninger er det riktige eller ikke er et helt annet spørsmål.

Med på kjøpet kommer også økt selvtillit!

Del gjerne egne erfaringer og tanker rundt dette.