[Regret]

Opprinnelig lagt inn av Supera, her.

Jeg tenker på krystallsyken... Kan det være det?

Tanken har slått meg, men jeg vet for liten om den til å anta noe sånt. Kanskje du kan forklare meg litt eneklt hva det er? Husker jeg fikk noe lignende som gravid.

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Jeg har hatt angst, tidvis invalidiserende, like lenge som du har levd ... Det er slettes ikke uvanlig å ha reell dødsangst når man får panikkangst/angstanfall. Heller ikke å bli svimmel, bli desorientert etc. For min del blir angsten på sikt veldig forsterket med lite søvn og lite mat. Men sånn ellers, når angstanfallet først har fått skikkelig tak så er det egentlig, for min del i alle fall (dette er jo fryktelig individuelt) ingenting annet å gjøre enn å ta det helt med ro, konsentrere om pusten, og ty til smertestillende og angstdempende om det virkelig røyner. Men jeg VET jo ikke med sikkerhet ut fra hva du skriver her om det faktisk er dette, men det virker nærliggende, ettersom jeg vet du sliter såpass med angst, og i tillegg har en tendens til å spise lite, legg til at du har et lite barn, økonomisk stress etc, så skulle det nesten bare mangle at kropp og sinn er litt sliten ...
Skjønner at du ikke orker dra på legevakten, men kan du ikke få time hos fastlegen din og ta det opp? For det kan jo godt være noe fysisk som andre foreslår.

Joda, jeg sliter med så mye rart jeg hehe så at kropp og sinn blir sliten av og til er ikke å nekte på, selv om jeg ikke føler at jeg har lov å være sliten.
Til info, så overlevde jeg natten! Men guttungen våknet og havnet i senga vår så det ble svært lite søvn på oss alle. Jeg er fortsatt svimmel, men ikke fult så ille som det var i kveld selv om jeg tuller litt enda og begynner å bli dårlig igjen. Jeg fikk ikke spist før nå og når jeg begynte å tulle med bilkjøringen så måtte jeg stoppe på nærmeste plass de solgte ferdig mat, noe som var på BK så da er jeg nok ute av ketose igjen, men jeg følte at det var nødvendig slik at jeg fikk meg hjem igjen like hel. Synes det er veldig skummelt når kroppen begynner å fuske mens jeg kjører bil og har et lite barn i baksetet.. Jeg forsvinner gradvis igjen nå og blir mer disorientert, fatter fortsatt ikke hvorfor dette skjer.