[Supera]

Opprinnelig lagt inn av Regret, her.

nei nå lurer jeg veldig på hva dette er. Jeg mister balansen når jeg står, jeg er forvirret når jeg går, jeg glemmer hva jeg driver med, angsten har begynt å øke betraktlig og dødsangstet bestemmer litt her nå og tenker at jeg ikke burde legge meg for å sove, for da våkner jeg kanskje ikke igjen og jeg vil ikke forlate sønnen min, hvertfall ikke nå og sånn. Tenker på at alle de jeg kjenner som har dødd har beskrevet noe sånt som dette samme dag som de døde. De er svært uvelle, men ikke såpass at de drar til legen (1 gjorde det også, men følte seg ikke alvorlig syk, legen fant ingenting alvorlig galt heller), de lever som normalt, helt mot kveldstid hvor de dør brått eller sovner inn. Det er 4 stk som jeg kjenner til som har beskrevet akkurat dette helt urelatert med hverandre, og derfor skremmer det litt også. Jeg har gjort dette før, trodd det var siste dagen min fordi angsten tok over når jeg var i dårlig form, jeg har til og med skrevet et brev mens det pågikk for å forklare hva jeg gikk igjennom før jeg døde slik at det ikke skulle være noen feiltagelse på obduksjonen eller det de skriver som dødsårsak. Jeg har skrevet hvem som skulle få overta sønnen min og mine ønsker for han. Jeg har dratt det ganske langt med andre ord. Så det hadde roet meg veldig dersom jeg bare visste hva det var eller funnet noe som hjalp. Har prøvd mat og drikke, luftetur, distrahering, avslapping og sånt, men ingen reaksjon, fortsatt like svimmel og det ser ut til å bli verre, men ikke sånn at jeg ønsker å dra på legevakten heller..

Jeg tenker på krystallsyken... Kan det være det?