[HP]

Opprinnelig lagt inn av Lita84

Flott tiltak å snakke om dette

Bare lurte på hvorfor det ble sagt;

Sitat:

Opprinnelig lagt inn av HP lengre opp
Det å være overvektig gir jo trygghet. Det er ihvertfall en av de tingene jeg har fortalt meg selv ...

Hvorfor og hvordan jeg har fortalt meg selv at overvekt gir meg trygghet;

• Jeg er polstret, tåler en støyt
• Jeg unngår å fryse
• Jeg har unngått mange vanlige sykdommer og plager, som slanke søsken og venner har plagdes med.
• Jeg har nok energi reserver
• Jeg kan spise hva jeg vil med god samvittighet, jeg trenger jo ikke passe vekten - for jeg er allerede overvektig. For et argument! Men det føles riktig.
• Folk forventer mindre av meg fysisk, selv om jeg elsker fysisk aktivitet når jeg er igang, så har jeg nytt at folk ikke har forventet at jeg ville være med på ting
• Jeg er ikke den som blir bedt om å løpe og hente noe.
• Å være en "god borger", "godt istand" har vært positive ting gjennom min oppvekst.
• Mat - høyglykemisk som sådan, har vært tradisjonsmat som brukes til alle anledninger i min familie. Når jeg er overvektig og ikke passer vekten så er jeg trygg i sosiale sammenhenger.
• Det er ikke sosialt akseptert å åpent kritisere noen for at de er overvektige, det er ikke sosialt akseptert å kommentere overvektiges kropp (med unntak av min mormor på 82 da )- jeg slipper kommentarer på kroppen min - dermed er det trygt.
• Overvekt er kjent, vant og sikkert.

Nå fikk jeg lyst på litt kake ...

Jeg har jo innsett at å leve som overvektig faktisk ikke er noe trygg tilværelse, snarer tvert imot - men likevel knytter jeg trygghet til det å være overvektig... Jeg er rar sånn...

Jobben min er å finne eksistensiell trygghet i andre ting. Der er jeg på god vei, og min vei går via ting som ikke fysiske. For eksempel kunnskap, kommunikasjon, engasjement, verdier, bidrag til andre - ting som egentlig er helt uavhengig av mitt fysiske legemet.

Det var meg og trygghet.