[Cassiopeia]

Opprinnelig lagt inn av plastbox, her.

Bare min (ikke alltid så) ydmyke mening igjen, men jeg må si meg dønn uenig. Som nevnt over kommer jeg fra en bakgrunn som flere ganger har fått mine nærmeste til å spørre hvordan jeg står oppreist, langt mindre fungerer normalt og er en all right fyr.

En person er summen av valgene man tar, og skulle de valgene være avskyelige er man på ingen måte forpliktet -hverken ovenfor seg selv eller personen det er snakk om- til å "være glad i". Hva foreldre angår.. blodsbånd gjør ikke en person til en forelder. Alt som kreves er 5 minutter i køya så er det nødvendige gjort for å opprette blodsbånd. Den som i allefall helhjertet forsøker å ta de rette valgene er den som fortjener din affeksjon, enten som forelder eller som venn.

For å si det veldig enkelt og kynisk: Om en person forårsaker deg mer sorg enn glede grunnet valg personen tar er det ingen grunn for deg å beholde den personen i livet ditt. Det vil utelukkende slite på deg, både mentalt og følelsesmessig. =/

Men kjære deg da! Du leser meg tvert motsatt av det jeg skriver.
Pust ut og les en gang til, så skjønner du muligens at jeg sier dette:

Følelser er noe man HAR, ikke noe man velger. Man kan velge bort et menneske, eller velge det inn i livet sitt, men de grunnleggende følelsene en har for det mennesket kan du ikke bare ta vekk.

Det ER lov å være glad i et menneske man velger bort, og det ER lov å velge bort mennesker man er glad i. -Og det er naturligvis lov å ha negative følelser for dem også.

Normalt fungerende mennesker vil ofte ha problemer med dette, i alle fall inntil en har gått en runde med seg sjøl og erkjent at ambivalens faktisk er greit det også. Om en ikke har et fungerende følelsesliv, så er det sannsynligvis enklere å legge lokk på underliggende følelser

Forpliktelser har jeg ikke sagt et pip om. Det er din tolkning, muligens fordi du føler deg truffet. Hva vet jeg?