[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av 157cm, her.

Ja, jevnt de fleste av oss gjør faktisk akkurat dette. Det er hovedårsaken til at mange ikke skjønner hvor vondt det er med avisoverskrifter og lissom-debatter om de fæle snyltende uføre etc, før de opplever å være ute av stand til å jobbe, selv.

Men jo, jeg sleit veldig med akkurat dette i en periode - klarte ikke å snakke med folk av ren frykt for å bli spurt "Ja, hva har du gjort i dag, da" og måtte svare "ingenting", igjen og igjen. Rota meg frem til en psykolog som forklarte meg et og annet om kronisk sykdom og sorgprosess.

Merkelig at man skal ha slikt forhold til jobben og IKKE til familien og en selv??

Du kan kanskje svare at du har pleiet kroppen din på best mulig måte for at du skulle ha glede av den samt kanskje være tilstede å glede noen andre?

Minstepoden ble i allefall overlykkelig da han hørte om avgjørelsen min om å søke AAP. Han har rett og slett gått for lut og kaldt vann det siste året og NÅ ER det hans tur til å bli ivaretatt!