|
Sv: Hvorfor
Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.
assosierer man ofte seg selv og det man ER, med det forholdet man har til jobben??
Jeg likte ikke den tanken som ramlet ned i hodet mitt i går.. Jeg tenkte at "NÅ er jeg ingenting lengere..". Tidligere var jeg i allefall ei som kjempet for å yte maksimalt, vise hva jeg kunne, være til stede, punktlig, effektiv etc etc. Men nå som jeg blir videre sykemeldt er jeg liksom ingenting... 
Hvorfor henger det i oss så himla hardt at det er JOBBEN som er det ultimate her i verden og som forteller oss hva vi ER? Hvorfor smiler jeg ikke lettet og tenker at NÅ skal jeg konsentrere meg om meg selv for å bli frisk samt være der for de andre hjemme?
Slike tanker plager meg.....Hvorfor det??
Jeg tror man føler seg litt "unyttig" når man ikke jobber. Jeg er ufør, måtte få det i ung alder. Og jeg ville virkelig ikke på trygd! Jobba og presset kroppen helt til legen sa at nå går det ikke lenger. Rett og slett fordi jeg følte at jeg ikke gjorde nytte for meg.
Sånne tanker er veldig deprimerende
Jeg har heldigvis kommet over det nå |