[BenteR]

Jeg elsker å lage mat, og gubben og sønnene mine elsker å spise.
I mange år har jeg gradvis kuttet sukkermengde og kvittet oss med alle halvfabrikata. Hvitt mel er bare brukt til søtbakst og brødene våre laget jeg av grove meltyper og lang heving.
I fjor høst raste vekta mi, jeg var slapp, tørst og urinerte mye; i en alder av 45 hadde jeg klart å få meg diabetes 1. Hypotyrose med antistoffer (Hashimoto) hadde jeg allerede hatt i to år, men jeg er en av de få som ikke legger på meg selv om jeg har lavt stoffskifte.
Ernæringsfysiologen mente jeg skulle fortsette å spise som jeg gjorde, fordi jeg spiste ekstremt sunt. Jeg har enda litt insulinproduksjon selv, og det ble omtrent umulig og kunne balansere insulinmengden når jeg spiste ca 200 karbohydrater til dagen. Resultatet ble at jeg alltid var utkjørt, fordi jeg hadde føling både to og tre ganger i døgnet og like mange høye topper.
Jeg leste meg opp -google er en fin ting- og gikk for alvor over til LCHF i mars.
Gubben og guttene ble veldig misunte over maten jeg koste meg med, brødskiva deres var visst ikke fullt så god når jeg smasket på omelett f.eks.. Enden på visa var at de også har gått over på LCHF, selv om de ligger på 80-100 karber pr dag, mens jeg holder meg mellom 40 og 50.
Jeg har nå full kontroll over diabetesen min, den hemmer meg faktisk ikke i det hele tatt, og den trege magen jeg har hatt i alle år er nå historie.

Jeg valgte LCHF pga diabetesen, men kommer til å fortsette fordi det er godt og sunt!