[Bønna200]

Opprinnelig lagt inn av sistegang, her.

Jeg skal forsøke å holde meg til riktig kosthold, sjøl om jeg har det helt forferdelig for tida. Pappaen min kommer til å dø av kreft i løpet av noen dager nå. Han fikk diagnosen for 2 uker siden, før det visste vi ikke at han var sjuk. Jeg er så lei at livet gir meg en på tygga hver gang endelig tror at jeg skal få det greit.

Å, nei.. Så leit! I tillegg til sorgen legger det et sjokk der også tenker jeg, og da blir lissom alt vanskligere.
Det hjelper nok ikke så mye nå, men da jeg mistet en god venn helt brått som var kon 30 år, sa venninna mi at sorgen vil bli bedre etter hvert selv om savnet bestandig vil være der. Og det hadde hun helt rett i. Det er bare så vanskelig å se når en er midt oppe i det.
Håper det går bra med deg og sender deg en stooor