Nå ble det en del lange innlegg her, så da sitérer jeg enkelte avsnitt fra hver:
Opprinnelig lagt inn av janern, her.
Jeg vil anbefale denne artikkele: http://www.skilsmisse.net/deling.asp
Flere år siden jeg sto i dette selv, så lykke til. Aleneforeldreforeningen sitt forum er forresten en flott plass å få vite om lover og regler ved skilsmisse, barnebidrag osv
Takk for tips! 
Opprinnelig lagt inn av suverene severina, her.
Her må nok din mor være ganske hard med advokaten og kreve - som du sier så betaler hun ham for å gjøre en jobb for seg, og da skal han også høre på henne.
Ja, men det er liksom det som er problemet: mamma sier at hun vil at advokaten skal gjøre mer, men så er advokaten så imot det fordi han, som han sier til mamma flere ganger, vil at de skal framstå som den "samarbeidsvillige" parten når de har møter og slikt... (tror møtene involverer flere enn mamma, pappa + advokatene, men husker ikke hvem...)
Opprinnelig lagt inn av suverene severina, her.
Dessverre er det norske rettsvesen av typen "ting tar tid" og den som trenerer har ganske mange muligheter til nettopp det. Derfor er det superviktig at din mor faktisk krever noe av sin advokat - men det fordrer også at hun kjenner sine rettigheter. Hun kan også kontakte tingretten for å forhøre seg der med saksgangen, og det bør hun nok også gjøre. Utover at hun da får vite prosedyren og sånt vet jeg ikke om det kommer så mye - men da kan hun iallfall slå i bordet med det overfor advokaten.
Lykke til!
Ja, det er jo nettop DER problemet ligger - pappa NEKTER å gi fra seg ett eneste øre, og derfor bruker han EVIGHETER på å svare advokaten sin. Dette leder jo da til lengre perioder der ingenting skjer...
Og takk! 
Opprinnelig lagt inn av Imp, her.
Jeg har ingen råd jeg..bare en klem. Og ros til deg, du er jo "bare" 16 og skal ikke trenge å være en pådriver i denne saken. I tillegg til at det må være vondt for deg. DÅrlig av faren din å ikke betale til din mor, ikke bare pga henne, men også deg og dine eventuelle søsken. Dere er da for svingende hans barn..
Takk, Imp, for støtten!
Og ja, pappa er en sånn som har "favoritter" blant barna: de som gjør som han vil, og som "aksepterer" den nye kjæresten hans som en del av familien, får penger, nye ting og så godt som alt de ber om. De som derimot er sta, skarp i kjeften og nekter å så mye som MØTE kjæresten (les: meg), får ingenting - heller ikke skolegang betalt for (selv om han betalte for skolegang for alle de eldre brødrene mine når vi bodde i Spania). Det er en helt håpløs situasjon... 
Opprinnelig lagt inn av Cassiopeia, her.
Først av alt vil jeg gi deg en god klem, for jeg tror du trenger en.
Opprinnelig lagt inn av Cassiopeia, her.
Det som ikke er så enkelt er fordelingen av boet og evt samværsavtaler for barn.
Jeg regner med at det er en del verdier som skal fordeles siden far driver et selskap?
Det er de verdiene som var i det felles boet som skal fordeles. Alle felles verdier summeres, all felles gjeld trekkes fra (evt skyldig skall/skatt til gode er felles, det den enkelte hadde med inn i ekteskapet holdes utenfor sammen med evt arv), og det som står igjen skal deles på to. OBS: Den datoen som gjelder er den dagen samlivet opphørte, dvs enten den dagen den ene flyttet ut, eller separasjonsdatoen. Egentlig er regnestykket såre enkelt, men det kan godt være at det ene er "for glad i" pengene sine, og da kan det bli mye ugreie.
Mora di bør absolutt stille krav til advokaten sin for å få fortgang i saken. Ingen har godt av at det drar ut, ikke minst barna!
Strengt tatt trenger ikke mor noen advokat, men noe sier meg at det er en fordel å kunne snakke via mellommann her.
Helt riktig! 
Pappa eier som sagt et selskap som han fortsatt jobber aktivt i, men der ligger også store deler av problemet: i og med at han selv har kontroll over økonomi osv., har han mulighet til å jukse med tallene, konti og utskrifter - mamma har en veldig sterk mistanke om at det er tilfelle - slik at hun skal få minst mulig ut av det når pengene o.l skal deles 50-50.
Til det siste avsnittet: helt riktig! Advokatene er et absolutt "must" i saken her.
Opprinnelig lagt inn av Cherry, her.
Julie, kjære deg, forstår at dette er slitsomt for deg også. Men ikke la dette ødelegge forholdet til faren din. Med mindre noe helt rive ruske galt har skjedd mellom dere vil det lønne seg at dere er på samme kommunikasjonsbølge. Han er pappaen din i alle tilfeller. Når det er sagt: over på det jurdiske.
Nå skal ikke jeg gå inn i detaljer, men mamma har (uheldigvis) fortalt meg om mesteparten av det pappa har gjort opp gjennom årene (åja, dette har foregått leeeenge). Jo, han er faren min, og jeg er selvfølgelig glad i ham, men å bli satt i en slik posisjon der jeg vet hva han har gjort mot moren min, gjør det vanskelig for meg å 1) tilgi ham, 2) stole på ham, og 3) tro at han vil familien noe godt.
Jeg har lest utallige bøker (fiction, altså - har vært og er en aktiv leseløve!) der ungene har foreldre som er skilt, og der ungene har tatt parti med en av foreldrene. Jeg har også lest flere steder (husker ikke hvor og når) at ungene IKKE skal bli satt i en slik situasjon der de blir tvunget til å velge mellom foreldrene, men hadde dere visst hva han hadde gjort, hadde dere nok skjønt hvorfor jeg støtter mamma.
Opprinnelig lagt inn av Cherry, her.
I Norge er det rettsfri fra 1.juli til 15.august. Dvs at det bare er prosesser som er helt nødvendige som vil foregå i denne perioden, jf. domsstolloven § 140 første ledd. Man vil normalt sett ikke få igjenom noe til tingretten i denne perioden.
Det er forståelig nok, men mamma har snakket om dette leeenge, så det er nok ikke dét som har vært grunnen til at tingretten ikke har blitt kontaktet.
Opprinnelig lagt inn av Cherry, her.
Hver av partene kan kreve skilsmisse etter å ha vært separert i ett år. Da må man søke fylkesmannen om bevilling til dette. Man trenger ikke være gift om man ikke vil det etter ettårsfristen, og det trenger ikke foreligge enighet om deling av formue i ekteskapet, jf. ektl. § 21. Det er altså ikke noe krav om at begge parter signerer en felles skilsmissebegjæring eller at man møter i tingretten for skilsmissedom.
Skjema for skilsmisse her: http://www.signform.no/dss/kundeweb/...17&C=343219538
Igjen: det er ikke skilsmissen i seg selv som er problemet - begge vil bli kvitt den andre - men det å dele alle verdiene og slikt mellom de to partene.
Opprinnelig lagt inn av Cherry, her.
Dersom din far bevisst holder penger unna mora di som han skal betale henne, og hun må bruke andre penger, så må hun gjemme på kvitteringene, kontutskriftene og regningene. Disse pengene skal evt. kunne dekkes inn på hennes del av skilsmisseoppgjøret.
Ja, det er det hun for tiden gjør, men problemet kan vel fremstilles sånn:
Trinn 1: Pappa sier på møtet at han skal overføre penger til mamma.
Trinn 2: Dager, uker - måneder! - går uten at noen penger blir overført. Fristen kommer og går.
Trinn 3: Mammas advokat skriver et brev til pappas advokat der han minner om fristen.
Trinn 4: Tiden går uten at noe skjer.
Trinn 5: Advokaten til mamma sender nok et brev der han advarer om kontakt med tingretten, og setter ny frist.
Trinn 6: Penger blir fortsatt ikke overført.
Trinn 7: Mamma blir fortvilet og ber advokaten gjøre noe.
Trinn 8: Advokaten til mamma sier at de skal "vente og gi den andre parten en sjanse til å lese og svare på mailen".
Dette er, kort sagt, det som skjer om og om og OM igjen. Pappa pleide å overføre noe penger annenhver til hver tredje måned (veldig uregelmessig), men han sluttet helt med det for et par måneder siden. Ingenting skjer, og mamma har, som sagt, blitt nødt til å bruke egne penger.
Opprinnelig lagt inn av Cherry, her.
Så kommer spørsmålet opp om de har særeie, delvis særeie eller felleseie. Dersom de har felleseie har moren din krav på halvparten av de eiendelene de har ervervet sammen. Derimot de eiendeler som den ene av de har kjøpt for egne penger har ikke den andre noe krav på. Det som ble brakt inn i ekteskapet tilhører de respektive partene. Hovedregelen fremgår av ekteskapsloven §§ 56 – 58: Hvis ikke annet følger av lov, avtale mellom ektefellene eller bestemmelse fra giver eller arvelater, skal ektefellenes samlede formue som er felleseie deles likt. Utgangspunktet er at ektefellenes midler som ikke på lovformelig måte er gjort til særeie, er felleseie.
Nå skal ikke jeg si at jeg er 100% sikker, men fra det jeg kan huske så står også mamma oppført som medeier (riktig ord?) i alle selskapene og slikt, så det BURDE teoretisk sett ikke være noe problem. I PRAKSIS, derimot, er det en helt annen sak - pappa er vrang og så videre (se ovenfor).
Opprinnelig lagt inn av Cherry, her.
Din far kan jo imidlertidig trenere dette ekstremt lenge så lenge han ikke viser villighet til å inngå noen formuesfordeling. Etter min erfaring er dette ofte fordi parten trenger tid til å gjemme unna verdier fra formuesfordelingen. Dette fungerer imidlertidig dårlig i praksis da man som regel går ut fra ligning, bankkontoutskrifter (din mor har forøvrig rett til å få hans bankkontoutskrifter utlevert) og evt. verdipapirer.
NETTOPP! Det er AKKURAT det han gjør - blant annet stod det et par millioner på en konto som kun han disponerer, og nå er alle de pengene borte. Forklaring? Han har visstnok sagt at de pengene gikk til å betale for den yngste storebroren min når han gikk ferdig de to siste skoleårene sine i Spania. Dette tviler jeg STERKT på, av to grunner: 1) at pappa har mer enn nok penger på de "vanlige" konti til å måtte ta ut fra den andre, og 2) det var en såpass stor sum at jeg NEKTER å tro at ALT har blitt brukt KUN på det.
Opprinnelig lagt inn av Cherry, her.
Dersom din mors advokat har sendt brev til din fars advokat med frister i, vil jeg drøye den litt til med å bli irritert. Det har vært ferie og de kan ha blitt forglemt etc. En frist er dog en frist, tas ikke fristen etter orginalfrist + purring trenger man heller ikke å leke snill pike.
HER ligger en av hovedproblemene... mamma sin advokat sier hele tiden at de skal vente og se, vente og se, vente og se... og dermed skjer det ingenting. Han er en pyse som ikke tør å gjøre noe, og som dermed ender opp med å (så godt som) la advokaten til pappa bestemme NÅR og HVORDAN ting skal skje.
Opprinnelig lagt inn av Cherry, her.
Er ikke din mor fornøyd med advokaten sin råder jeg henne til å finne en som kan ivareta hennes interesser på den måten hun vil. Jeg vil også råde deg til å google litt på advokater som tilbyr en gratis vurdering, mulig man kan få en vurdering av flere slike for å få flere vinklinger på saken. Jussbus, jusshjelpa etc kan også være til hjelp. Juss-studenter brenner gjerne for å finne den aller beste løsninga for sin "klient". Det er også mulig at din mor har krav på fri rettshjelp i denne saken.
Nok et problemområde (aren't they all? 
). Mamma har allerede, som sagt, byttet advokat to ganger, og de tre hun har hatt så langt har alle oppført seg på samme måte - de tør ikke gjøre noe, vil ta det "forsiktig", og dermed blir det til at pappa + hans advokat stort sett styrer hele greia.
Og det med fri rettshjelp: hvordan kan hun få sjekket det? Høres jo veldig lurt ut mtp økonomien til mamma...
Opprinnelig lagt inn av Cherry, her.
I forbindelse med at samlivet til din far er brutt, så bør også din mor få justert skatteklassen sin til skatteklasse 2. Dersom faren din flyttet før 1.januar 2011, altså leverte flyttemelding før denne dato, har hun også rett til skatteklasse 2 for året 2010. Hun får da fradrag i post 5.0 på selvangivelsen.
Jeg skal spørre mamma om dette... hvordan kan dette gjøres, isåfall? (Regner nok med at hun vet hvordan hun skal gjøre det, men tenkte jeg skulle spørre likevel)
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Jeg tror nok at hovedproblemet er at mamma for tiden har en (etter min mening) udugelig advokat som ikke tør å stille krav, og som ikke gjør noe med det (les: kontakter tingretten) når kravene ikke blir møtt. Om noen her inne har en advokat å anbefale, eller som kjenner noen som kanskje kjenner en, så hadde det vært helt SUPERT!!!
Jeg tror nemlig at det er DET som skal til: i og med at mamma er en veldig fredelig person av seg i utgangspunktet, som har hatt en instilling á la "jeg gjør hva som helst for å unngå bråk", trenger hun en advokat som kan stille krav på hennes vegne, og som SØRGER for at de blir møtt.
For å være litt humoristisk så burde nok JEG vært advokaten hennes: jeg er nok det stikk motsatte av henne (jeg har jo sett hvilken situasjon hun har endt opp i pga innstillingen sin) personlighetsvis, og er slett ikke redd for å GJØRE noe for å få resultater! Grrraaaarrrrr!
Jeg vil også utbringe en ENORM takk til alle dere som har kommet med svar, tips og støtte så langt: jeg synes det er helt urolig at dere her inne sitter med så mye kunnskap, og som gledelig deler den når en medforumbruker har bruk for den. Dere er en fantastisk støtte!!