[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av Regret, her.

Takk for svar, begge to! Han veier seg også, men vekten vår er så treg å slå på at man må trampe litt hard og det er den delen han synes er morsom, ikke selve veiingen, så det går bra synes jeg . å si 'helt perfekt!' var en god idé! Den likte jeg, og det må vi også begynne med dersom han finner ut hvorfor jeg stille meg på denne glassplata et par ganger i uken
Neida, det jeg driver med nå er absolutt ikke destruktivt! Jeg lager meg en sunn og frisk kropp og det er bare bra. Det har alle godt av Det jeg nevnte var at jeg stupte utenfor som barn og fikk spiseproblemer og har slitt mye med selvskading (en link mellom hverandre) i mange år, men nå vil jeg ikke si at jeg sliter særlig med hverken eller. Annet enn angst, men den jobber vi med sammen med psykolog og familieveileder for å ikke la det påvirke sønnen vår så mye.

Jeg skal prøve å få han mer interessert i å måle høyden tror jeg. Nå er han bare opptatt av å ha båndet rundt magen og det er der jeg er mest redd for at det kan utvikle seg til noe negativt når han blir eldre og forstår mer. Enn så lenge er det jo bare en lek, og det skal det fortsette å være. Å bli interessert i sin egen kropp er helt greit det, men det er disse baktankene og vurderingene jeg vil unngå. Jeg vet jo selv hvor lett det går over fra å være en interesse for kroppen, til å bli sykelig opptatt om hvordan kroppen ser ut og er - og deretter denne konkurransen med seg selv for å forandre den, og se cm blir mindre hvor hver uke osv..

Ja, jeg skjønner. Det beste du kan gjøre er å passe på at du har en sunn holdning og ikke er redd om du går opp i vekt eller er sint på deg selv. Om du ikke kritiserer kropp og følelser hos deg selv eller han går det sikkert fint.