[Regret]

Opprinnelig lagt inn av Megvel, her.

De små speilene våre... Min datter blir to i september. De viser oss av og til at det vi gjør slett ikke er bra for oss. Ja, jeg ville faset ut min egen måling mens han ser på og kanskje tenkt over om jeg måler for mye for min egen del. Og la ham måle seg til han ikke gidder mer. Konsentrere om å måle hvor høy han er og sånt? Måleplass på veggen?

Jeg har fått den der med å gå på vekten. Da størsten gjorde det så begynte vi å si "helt perfekt for deg/meg" både til oss og henne når man sto på vekten. Hun (seksåringen) er nysgjerrig på hvor mange kilo det er. 23 kilo, helt perfekt, sier vi.

Og hver morgen så skal toåringen ha deo og mascara på (på liksom da, det gjør ikke noe at lokket er på). Det er jo bare morsomt. Hun fikk tak i lebestift forleden, vittig... Mest på hendene, litt på munnen, noe på gulvet (!) Heldigvis en avlagt en.

Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.

Jeg ville ikke vært det minste redd for disse målingene. Det er jo ikke noe sykt med det. Han kan måle at han vokser, om han synes det er morsomt. Det er greit å ha et fokus på kroppen så lenge det er positivt. Det er ikke noe destruktivt du driver med heller. Det er ikke noe vits i å legge skjul på at du vil spise sunt for å få mindre fett i forhold til muskler. Har du sunne motiv er alt godt.

Takk for svar, begge to! Han veier seg også, men vekten vår er så treg å slå på at man må trampe litt hard og det er den delen han synes er morsom, ikke selve veiingen, så det går bra synes jeg . å si 'helt perfekt!' var en god idé! Den likte jeg, og det må vi også begynne med dersom han finner ut hvorfor jeg stille meg på denne glassplata et par ganger i uken
Neida, det jeg driver med nå er absolutt ikke destruktivt! Jeg lager meg en sunn og frisk kropp og det er bare bra. Det har alle godt av Det jeg nevnte var at jeg stupte utenfor som barn og fikk spiseproblemer og har slitt mye med selvskading (en link mellom hverandre) i mange år, men nå vil jeg ikke si at jeg sliter særlig med hverken eller. Annet enn angst, men den jobber vi med sammen med psykolog og familieveileder for å ikke la det påvirke sønnen vår så mye.

Jeg skal prøve å få han mer interessert i å måle høyden tror jeg. Nå er han bare opptatt av å ha båndet rundt magen og det er der jeg er mest redd for at det kan utvikle seg til noe negativt når han blir eldre og forstår mer. Enn så lenge er det jo bare en lek, og det skal det fortsette å være. Å bli interessert i sin egen kropp er helt greit det, men det er disse baktankene og vurderingene jeg vil unngå. Jeg vet jo selv hvor lett det går over fra å være en interesse for kroppen, til å bli sykelig opptatt om hvordan kroppen ser ut og er - og deretter denne konkurransen med seg selv for å forandre den, og se cm blir mindre hvor hver uke osv..