Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her. Bestemamma, for endel år tilbake var jeg i samme situasjon som deg. Jeg gikk noen runder med meg selv, satt kniven på strupen..(hans ) og i dag er vi samboere og forlovet! I åtte år var det frem og tilbake før jeg sa stopp. DA fikk pipa en annen lyd og jeg ble bedt om å flytte inn tvert.
Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.
Bestemamma, for endel år tilbake var jeg i samme situasjon som deg. Jeg gikk noen runder med meg selv, satt kniven på strupen..(hans ) og i dag er vi samboere og forlovet! I åtte år var det frem og tilbake før jeg sa stopp. DA fikk pipa en annen lyd og jeg ble bedt om å flytte inn tvert.
Åtte år, da er vi pensjonister (i alle fall han) Tror ikke det hjelper å sette ham kniven på strupen, men i dag tok jeg farvel med ham. Han bet ikke på og sa farvel, men ba meg istedenfor om å tenke meg om og kalte meg vænnæn.(Han er så søt når han sier det )....... Skal ikke snakke med ham før han kommer krypende...
