[smgj]

Opprinnelig lagt inn av Alynna, her.

Fordelen med såkalte naturlige produkter - er at de mest kjente har (som nevnt) menneskeheten lang tid med å høste erfaringer av, så man vet sånn ca hva som er nyttig, hva som er mindre interessant for helsa, og hva som er direkte farlig å innta.

Jeg hadde aldri i verden spist et naturlig produkt som ingen har smakt på før, og det samme går sånn sett for syntetiske stoffer, det er mye som bør forskes på og ikke slenges rett ut på markedet fordi man kan tjene penger på det.

*Nikker* (Selv om det hender jeg putter blad i munnen selv om jeg er usikker på arten... Sist skjedd med noe jeg trodde kunne være dill... Da det ikke smakte dill ble det spyttet. )
Jeg er vel mer redd for at vi skal "oppdage" nye "transfett" enn de fleste, antakelig. Og derfor veldig skeptisk til stoffer med kort historikk som menneskeføde. Henger antakelig sammen både med den kostholdsteorien jeg bekjenner meg til og det faktum at 10 000 år med korn som menneskeføde ikke ble tilstrekkelig for min kropp/genetiske bagasje.

Opprinnelig lagt inn av Alynna

Forøvrig, off topic, - alle matvarer består av molekyler som har gjennomgått en eller annen kjemisk prosess, uansett om prosessen har foregått i et dyr eller en plante eller et laboratorie. Det blir sånn sett feil å kalle kun det som er fremstilt av mennesker for kjemisk. For å si det på en annen måte: Alle stoffer som ikke er uforandrede grunnstoffer har altså gjennomgått kjemiske prosesser siden tidenes morgen. F.eks foregår det tusenvis av kjemiske prosesser i kroppen din akkurat nå.

Stoffer som er kunstig fremstilt, bør man kalle for kunstige/syntetiske.

Ordet "kjemikalie" er derimot en betegnelse på stoffer som er fremstilt på fabrikk/lab o.l.

Det har du helt rett i. Jeg har vært upresis. (Ordet "syntetisk" var ute av vokabularet mitt for noen timer siden...) Synes det er greit å være såpass presis at man ikke snakker forbi hverandre.