Huff da Sanna: jeg sender alle gode tanker og energi: slike dager har jeg og innimellom, og de kommer sjelden når det passer meg. Ta godt vare på deg selv, og gjør det du kjenner er til hjelp.

Jeg og opplever sult som tid/stedbundet. Som deg er jeg skubbsulten lenge før lunsj på jobb mens hjemme er det ikke noe problem. Trøste- og kosespisinga er jeg omtrent ferdig med, og hvis behovet/trangen melder seg så kjenner jeg igjen symptomene og kan ta et bevisst valg på hva jeg gjør. Og så bra kollegaene dine respekterer at du ikke forsyner deg av det du ikke tåler!!

Ha ha ha Bente; klart vi er mer følsomme!! Gikk litt for fort rundt den svingen. Er også enig med deg i at vi er følsomme for proteiner også. Og dermed må vi på følgemedogtellenoenivået. Iaf jeg

Du Rikkem0r: hva med å investere i en sånn greie som klipper enga di av seg selv? En sånn automatisk klipper - eller evt en geit??

Jeg har ikke boka til Torkil selv, men har lånt den. Jeg kjøpte den ikke fordi som du sier Maria: det står mest om hva som skjer i kroppen og lite om hvordan en skal gjøre det. Men siden en av dere for noen sider siden ramset opp disse matvarene tenkte jeg at jeg hadde oversett noe. Men - da avventer jeg å kjøpe boka.

God morgen Pruttilutt! Så bra du har hatt en fin tur til drømmeland! For min del kommer du med et viktig poeng ift fordelingen mellom kh/proteiner/fett. Eller....jeg har nå prøvd "alt" unntatt å være konsekvent på slik fordeling. Og det er det jeg tenker å gjøre nå fra høsten av. Tenker å kutte ut brød/knekkebrød også, og heller spise mer salat/grønt. Og som Bente sier; proteinene må begrenses og da er ca 1 g/målvekt greit. Men du.... du som skjønner dette bedre enn meg: hvordan bruker jeg diettt.no til å regne ut dette da? Ca 15 g kh, ca 75 g pr dag? Går det an å gjøre det så enkelt?

Og vet du kjære vennen: jeg har skjønt at du ikke er så veldig flink til å lytte til kroppen din og gjøre som den ber om. Det er en form for selvdestruktivitet, noe du er klar over ser jeg. Dette er noe du må jobbe med å for å få endring på.

Du nevnte en gang tidligere her at i hodet ditt er du fortsatt på maksvekta di. Jeg var en gang nede i 67 magre kilo og tro meg, men når jeg tenkte og så på meg selv i speilet, da SÅ jeg den tynne kroppen - men oppfattet hun med matchvekt på 107 kg. Også dette er en jobbemedhodetgreie - viktig som sådan også!

Hvor er den søte Nysgjerrigepiken vår? Kanskje du ble meg på tur? håper du ikke gikk deg bort da??