[Sanna 1]

For meg virker det som sult ofte er noe som er sted- og tidsforbundet.
På jobb blir jeg alltid sulten i god tid før lunch, hjemme kan det gå mye lenger tid.
Iallefall hvis jeg er opptatt med noe. Setter jeg meg ned foran TV, blir jeg sulten med en gang. Og det henger vel igjen fra den tiden TV betydde det samme som å dytte no' godt i kjeften. Og kjedsommelighet = sult/lyst på no' godt....
På jobb i går, spiste alle de andre is med banan, nøtter og sjokoladesaus.
Og tro det eller ei, det gjorde meg ingenting !
Jeg snuste ikke på det engang...
Det rareste var at jeg absolutt ikke følte meg "flink", det var bare helt naturlig.
Alle vet at jeg ikke slanker meg, (for jeg har jo nådd målet nå), de forstår at jeg rett og slett ikke lenger tåler denslags. Ingen maser og bryr seg ! Deilig !!
Og saken er at jeg heller ikke tåler særlig utskeielser.
Jeg har i mange år slitt med brokk på spiserøret og hatt en del plager med det.
Nå er jeg 99,9 % bedre, men ørlite frukt, sukker e.l. gjør meg skitondt. Så det er ikke verdt det.
Men dere, bare minn meg på det, når fruktsuget rir meg !!