[dumidalia]

Kan jo slenge meg på her også, jeg fikk konstatert pcos for ca 5 år siden. Først fikk vi beskjed om at det likevel kunne gå an å bli gravid, men det skjedde ingenting. Etterhvert tok jeg 4 pergokurer, en enkel og tre doble, uten eggløsning og dermed ingen graviditet. Vi ble etter lang tid og mye somling henvist til prøverør. Jeg fikk en kopi av henvisningen og det var sparket jeg trengte. I det sto det "pasienten er svært overvektig, BMI over 35". Jeg bestemte meg for at det ikke skulle fortsette og kastet meg på lavkarbopulvershake (xtravaganza). Gikk ned 18 kg på to måneder

Da vi kom til regionssykehuset for forsamtale fikk jeg belønningen, legen kikket i papirene, kikket på meg, kikket tilbake i papirene og tilbake til meg og utbrøt "ka det e før en lege som har skreve dettan? Du e då slett ikje overvektig!" Stolt dumidalia som kunne fortelle at jeg hadde vært det, men ikke nå lenger!

Vi ble satt på venteliste til prøverørsbehandling og fikk etterhvert klarsignal om oppstart når mensen kom. Dette var ca 6 måneder etter at jeg hadde nådd målet mitt. Men mensen kom aldri, og jeg ble frustrert for at pcosen hadde tullet med meg igjen... Skulle ringe sykehuset for å få medisiner til å sette i gang mensen med, men jeg visste at de kom til å be meg ta en test først. Og det gjorde jeg. Og den var positiv!

Nå er gutten vår en aldeles herlig og flott toåring, og vi har så smått begynt å lure på om vi skal lage en til.. Men jeg er helt sikker på at jeg må ned i vekt før vi klarer det, slik som sist. Så nå er jeg i gang! Med verdens beste belønning der fremme et sted

Godt å se at vi er flere, sammen er vi sterke!

Og til slutt et aldri så lite spørsmål til dere som har fått barn, plagdes dere mye med ammingen? En venninne nevnte at dette kunne henge sammen, og jeg plagdes som bare det.. Lite melk, kramper i brystet osv osv... Flere?