Hehe, jeg får se på dette som at jeg kan komme ut av dette med en stolthet over at jeg ikke tok letteste utvei ut, ikke gjemte meg bak unnskyldninger for å gi opp å jobbe for målet mitt eller noe sånt, men det er jo litt komisk...

Jeg sliter med sykdom, og har derfor begrenset mulighet til å trene, men jeg har en sykkelsti rett utenfor huset vårt med helt rett vei i begge retninger.

Som en slags kontroll av formen, og for å se om det blir noen bedring over tid, tenkte jeg å prøve på noe...

På gode dager ville jeg sykle små strekninger på den veien, for å se om det blir noen bedring, og for å få i gang litt blodomløp som kanskje kan hjelpe på vonde muskler.

Jeg fant derfor frem sykkelen i går, vasket den og gjorde den klar, og jeg gledet meg til å prøve den snart.

Men i natt ble den jammen meg stjålet!

Snakk om motarbeiding!

Jeg har ikke den luksusen at det papiarbeidet rundt blir en ren formalitet heller, for det krever faktisk litt energi å komme seg på politistasjonen, anmelde forholdet, kontakte forsikringsselskapet, lete frem registreringsnummeret etc..., så dette var så kjedelig.

Men kanskje jeg kan gå en del av veien til politistasjonen hvis det er en bra dag?
Positiv skal man jo være.

Men med egenandelen ved tyveri og sånn er det mulig at jeg ikke investerer i en ny helt ennå før jeg har blitt litt bedre så jeg reelt sett kan få brukt den, for ellers blir det jo høy timepris.
Kunne jo tatt taxi i stedet da, og det blir jeg jo ikke sprek av!