[Pruttilutt]

Gi mæ krafta til å så over høsten
Den kjedelige tida e snart over
Få som tenkes kan
kan forstå kor tung lystida e

Våren kommer som en langsom voldtekt
Den trer sæ over hode på en,
du e forsvarslaus og vitende om at dette e uunngåelig
problemet e at det skjer år etter år etter år

Uendelig lange måna med liksom
Liksom-glad, liksom-smil, liksom-følelsa
Føl mæ falsk som et skeivt speilbilde
"smil til mæ en gang til og æ......"

Gi mæ bare vintern, vær så snill
Æ vil ei den, besett den og innånd den
Mørket, kulden og stjernan der oppe
Stearinlys inne, frostrøyken ute
Når det riv i nesa og lungan av minusgrader
Nordlyset dansa sin egen dans på himmeln
Lufta kjennes så reinere, fyll lungan med mine følelsa
Gleden av å kan skjul sæ i mørket
Og tenn et eneste stearinlys i mørket og bare vær til
uten påtvungne liksom-mæ-her-og-der.

Æ e vinterbarnet, da e æ ekte.