[utolmodig]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Poden min er en gutt og denne podevennen er også en gutt. De har vært venner siden barnehagen. Vi flyttet for to år siden en mil eller så bort fra denne podevennen med den følge at de ikke går på samme skole lengere, men vennskapet har de beholdt! De treffes så ofte de kan og det blir stort sett i helgene, noe sambo IKKE liker fordi at det blir som oftest hos oss. Men vi merker dem jo ikke! De fikser mat selv, de rigger senga selv, de er stille og er ute/spiller om hverandre.

Jeg vet ikke eksakt hva det er sambo reagerer på, men vi ER samboere og skal begge ha samme myndighet selv om jeg bor i hans hus. Det hadde aldri falt meg inn å klage på hans sønns vennebesøk etc med mindre det var bråk hele natta.

Blir litt frustrert jeg, men mener at jeg IKKE kan gi opp i dette tilfellet. Jeg er enig med deg, jeg vil heller vite hvor ungene er fremfor å sende dem ut.

Sambo sitter nede på soverommet vårt og jeg sitter oppe i stuen. Jeg får vente til han får summet seg litt så får jeg prøve kontakte ham.

Skjønner heller ikke at det er et problem... Ikke gi opp, han må da forklare HVORFOR han blir så sur. Lykke til