|
Sv: Trekker meg kanskje ...
Kjære Restart. IKKE GI OPP!!
Hver og en av oss er individuelle og dette kostholdet har ikke en oppskrift som de aller fleste enkelt kan følge og få gode resultat av. Hver og en må finne sin måte å gjøre det på, sine matvarer, sine mengder. De man hører om raser ned i vekt, mens de som ikke gjør det hører man mindre fra. Sånne som deg - og meg. Og flere med!
Jeg har ikke ME, og jeg er meg og du er du. Altså kan vi ikke sammenlignes. Jeg kan likevel fortelle deg mine erfaringer, uten at det er fasit for deg og andre. Jeg kan gjerne gå ned 20 kg, men satte meg et mål på 15 kg forrige sommer. Pr i dag har jeg gått ned 5 kg. 3 forsvant da jeg kuttet ut brød og potet, 2 forsvant i vår en gang. 5 kg på ett år av 20. Det er ikke mye når man leser om alle de som raser ned. Og tro meg, jeg har prøvd ALT innen lavkarbo. Lett etter mat som kan stoppe nedgang, kun levd på fett og proteiner en periode, spist ekstra mye fett, men nei. 5 kg. For min del tror jeg at tanken og fokus på vekta er en av de største hindringene for nedgang.
Du nevner at du lever "begrenset" ift kostholdet, og jeg lurer på om du spiser nok mat? Jeg ser du ar ME; og ikke kan være i aktivtet. Les Skaldeman; han sier at han gikk ned i vekt uten å være i aktivitet. Dog hadde han ganske mye å ta av. Det jeg ser flere steder er at dess færre kilo for mye, dess hardere sitter de fast.
I overgangsfasen fra vanlig kosthold til lavkarbo opplever jeg en oksehunger av dimensjoner, og da mener jeg dimensjoner. 1 time etter et godt måltid rumler det høyt og faretruende i magen, selv om jeg vet jeg er mett og kroppen har fått sitt. Etter å ha drukket vann (det er veldig viktig med masse vann!) så spiser jeg et mellommåltid. Når denne fasen er over kan jeg fortsatt ha slike dager innimellom. Jeg lurer på om det er kroppen som vil sjekke at den får mat.... bare for å sikre seg.... I teorien heter det at kroppene våre er innstilt på å overleve i dårlige dager (dette snakker Skaldeman mye om), og går over i sparebluss når det er mindre tilgang på mat, og kjører på med lagring når det er mat på gang. Alt for å overleve. Hvis dette er tilfelle for meg, så skjønner jeg godt disse dagene med voldsom sult - det er de dagene jeg kjenner jeg kan spenne inn livreima litt til, at ringene blir litt løsere. Kanskje kroppen synes dette er skummelt og sørger for å opprettholde balansen??
157cm snakker om betennelser i kroppen. ME er en stressituasjon for kroppen. Det er sikkert mer også i din hverdag som er med og preger den, både bevisst og ubevisst. Dette og mere til kan være mer enn nok for enhver kropp å takle, og når kosten endres så blir det mer stress - spesielt hvis det også er mye stresstanker omkring det. Mange har også en fettskrekk i seg, og er redd for å spise mat med fett. Gjett om det er en stressfaktor da! Kanskje er veldig lavkarbo for tøft for deg/din kropp; kanskje er det nok å kutte ut mel, sukker, poteter osv i første omgang? Kos deg med maten - er du som meg har du alltid hatt dårlig samvittighet for det som spises; enda en stressfaktor...
Mitt råd er å gi deg selv tid. Masse tid. Tid til å la ME'n bedres, tid til å la kroppen og sjelen roe seg ned. Kanskje skal du ikke ha som mål å gå ned i vekt, men mål om legge om kostholdet over tid slik at du får stabilt blodsukker og mer ro i kroppen på det viset? Og du må finne din fasit og det kan være ganske mye pes i seg selv, så gjør som 157cm. Nydelig gode råd som alle kan følge!
Les også boka til Sofie Hexeberg og evt vurder å ta en konsultasjon hos henne. Dyrt ja, men noen kommer videre med det.
Jeg har som sagt gått ned 5 kg på ett år, og har 15 igjen. Jeg kommer ikke til å gå tilbake til vanlig kosthold ganske enkelt fordi jeg ikke tåler mel. Jeg jobber videre med å finne min fasit, min måte å leve slik på. Så håper jeg på sikt at kroppen blir å slappe av og finne seg til rette på kostholdet, og etterhvert gi litt slipp på de overflødige lagrene jeg har.
Jeg gjentar mantraet mitt; det som fungerer for andre trenger ikke fungere for deg også. Finn din vei, bruk tid, ikke stress mentalt, kos deg med maten, bruk tid. Og husk masse vann er mellom 2-3 liter pr dag.
Fjern stressfaktorer i hverdagen - det er ikke lett med ME, jeg vet. Derfor er det ekstra viktig at du gjør det så enkelt som mulig for deg selv.
Lykke til; stor klem fra meg!!
|