[bente1]

Opprinnelig lagt inn av MariaB, her.

Her har vi også vært preget av helgens hendelser. Jeg har ikke ord, føler meg bare veldig veldig tom.

Ja, vanskelig å finne ord i en slik situasjon, jeg har det på samme måte. Har sittet klistret til tv skjermen siden jeg kom hjem. Så ufattelig trist, men også så godt å se hvordan folk viser omsorg og omtanke for hverandre.

Opprinnelig lagt inn av Pruttilutt, her.

Støtter denne!

Forøvrig skrev jeg en lang epistel, kombinert med innlegget i bloggen og et heller hissigere, provokativt innlegg i en tråd her i forumet, og sendte til lokalavisa hjemme (avisa nordland), og jaggu kom det ikke på trykk.

Så fint at du fikk innlegget i avisen Pruttilutt. Du er fantastisk flink til å uttrykke tankene og følelsene dine på en slik måte at vi alle kjenner oss igjen og blir berørt, det er en gave du har vennen

Opprinnelig lagt inn av Dollsine, her.

Jeg håper og ønsker veldig sterkt at vi tar opp kontakten i denne tråden og står samlet også her. En stor klem og takk til dere alle for støtte og hjelp gjennom de siste månendene.

Jeg er så utrolig enig med det du skriver her. Vi trenger hverandre mer enn noen gang, og vi må uansett ikke la dette ødelegge for det fantastiske samholdet vi har hatt her inne.

Opprinnelig lagt inn av Dollsine, her.

Å legge pause fra migrenemedisin i ferien er helt idiotisk! Gjett om jeg har lært.

Ikke får jeg gjort så veldig mye, ikke kan jeg trene, ikke gå trimturene mine. Men jeg må røre meg for å ikke stivne, så i dag tenkte jeg å ikle meg regnklær og gå (les: rusle) en tur. Jeg sliter - og da mener jeg sliter - med å bare rusle så det blir en utfordring. Å gå for meg betyr å peise på med mest mulig fart for å holde trykket oppe. Men med dette topplokket har jeg ikke noe valg - kan ikke ha noe tempo i dag.

Uff, høres ikke bra ut, du må begynne å ta medisinen din igjen vennen - ønsker deg masse god bedring

Jeg forstår at mange har vansker med å fordøye det som har skjedd og kanskje har hatt nok med seg og sine nærmeste. Det er nok også mange som synes det er vanskelig å uttrykke følelsene sine rundt dette. Jeg vil bare si at det er helt ok å ikke skrive om det hvis dere ikke føler det er riktig for dere. Det er også helt ok å skrive om andre ting som foregår i hverdagen. Vi er alle forskjellige, noen reagerer på en måte og trenger å få ting ut gjennom å skrive/prate om det, andre greier ikke helt det. Det finnes ingen "riktig" reaksjon. Vi må respektere at vi er forskjellige. Det viktige er at vi er der for hverandre, lytter, forstår, støtter, holder sammen - enten en ønsker å snakke om de siste dagers hendelser eller en ønsker å snakke om mat eller andre ting i hverdagen.