[trønderjente29]

Faen så trist, vondt og urettferdig det som skjedde på fredag er. Jeg klarer ikke å legge det bak meg ett eneste minutt uansett hvor hardt jeg prøver. Tårene presser på hele tiden, og hverdagslige ting virker ganske meningsløse. Huff huff, jeg tenker på de pårørende og de overlevende og hvor grusomt de må ha det, og så sitter jeg her og har det vondt . har jeg "rett til" å ha det så vondt når jeg ikke kjente noen av de drepte personlig? Samtidig så sørger jeg jo over tapet av medmennesker, og for hele Norge - og den sorgen må da være like berettiget hvis man kan bruke et sånt ord? Skulle ønske jeg kunne gjøre noe. Det blir godt, dog vanskelig, å begynne på jobb igjen på mandag!