|
Tanker..
Jeg skrev noen linjer på bloggen min i går. Deler de her og jeg...
Når jeg kan kjenne meg så trist, med så mye smerte i meg...
Jeg, som bare står "ved siden av" og ikke har vært midt oppi noe som helst.
Jeg som kjenner en familie som er rammet, men allikevel ikke nære venner.
Jeg som "bare" leser på nettet og gråter over alle sine fortellinger.
Jeg som ser nyheter og blir helt sjokkert.
Jeg som har sluppet å se en av mine venner bli skutt og drept.
Jeg som har sluppet å se redselen i øynene på mine venner.
Jeg som kan holde rundt alle mine kjære.
Jeg som kan sende en sms til alle mine venner og få svar.
Jeg som kan ringe familien min og høre deres stemmer.
Jeg som slipper å lure på hvordan jeg skal takle dagene fremover...
... .
Min empati med de som står midt i det gjør at jeg syns dette er vanvittig trist, tungt og smertefult.
Men min smerte blir små sandkorn i forhold til
DEG!
Du som står midt i det.
Du som har mistet et kjært familiemedlem.
Du som ER nyhetene, den nyhetene handler om.
Du som har vært vitne til at dine venner har blitt skutt og drept.
Du som har sett redselen i øynene på dine venner.
Du som ALDRI MER kan holde rundt din kjære.
Du som ikke får svar når du sender en sms til din kjære.
Du som aldri mer kan snakke med din kjære.
Du som sitter med mange spørsmål om fremtiden og hvordan du skal takle den.
Hvordan skal DU komme deg videre??
Hvordan skal DU finne lyset og varmen igjen?
Hvordan skal DU klare å leve med denne utrolige tragedien du står midt oppi?
Jeg har et sterkt håp om at de ordene den fantastiske AUF-jenta sa til CNN, og som Jens Stoltenberg gjentok i sine minneord i minneGudstjenesten i går skal hjelpe DEG videre:
♥"Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen" ♥
|