[Photobscura]

Jeg har grått mange tårer selv siden jeg sto opp. Jeg blir totalt overveldet, og klarer ikke helt å beskytte meg mot det. Men jeg tror at som det blir sagt, at vi kommer til, og også bør, gå tilbake til hverdagen vår ganske snart, men med det i ryggmargen at noe av uskyldigheten i landet vårt er borte ...

Det er helt absurd å tenke på nå at min første tanke, lenge før jeg skjønte NOE av omfanget (og fortsatt sa til meg selv at det bare måtte være en gasseksplosjon) var om Prince-konserten kom til å bli avlyst ... det er jo det eneste som har stått i hodet på meg de siste dagene. Akkurat nå så klarer jeg ikke en gang å tenke på det, selv om alle konsekvenser av dette bryter med vår frihet, så er jeg tynget av medfølelse for alle som er involvert.