[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av LadyLike, her.

Jo så klart kan man ikke tenke sånn hele tiden, men jeg havnet jo midt oppi situasjonen 5min. etter at det skjedde. Folk løp rundt i panikk, røyk, kruttlukt, knuste glass overalt....Det er derfor jeg personlig ble litt redd. Jeg fikk jo bare beskjed om å løpe så langt unna jeg kunne og komme meg bort. Det var utorlig surrealistisk...

(og jeg pleier ikke være en person som tenker: hva om atte...men akkuratt i går synes jeg at jeg var for nærme..)

Selvfølgelig er det helt legitimt å bli redd! Særlig når man er midt oppe i det, noe annet hadde vært rart, det er jo rent instinkt å ville rømme fra fare ...! Jeg tenker mer på ringvirkningene -hva som ønskes oppnådd med denne type handlinger, hvis mål gjerne er å spre frykt og splittelse.


Ellers håper og tror jeg jo selvfølgelig at alle de som har byttet til norsk flagg som profilbilde på facebook, gjorde det med de beste intensjoner, som noen så fint sier over her. Jeg tenker vel mer bredt, egentlig, at nok flere tok ganske (og historisk sett, ikke overraskende, for all del) slutninger om hvem som kunne stå bak. Men enda verre, å ta flagget til inntekt for nasjonalistiske holdninger ...! Hvilket jo virkelig er fullstendig usmakelig i forhold til hva som har skjedd ...
At vi står samlet er viktig, og de eneste jeg egentlig bryr meg om her akkurat nå, er de berørte -de som har mistet noen, de som er skadet og som vil slite med ettervirkningene av dette. Det er helt forferdelig, og jeg er glad og takknemlig at jeg satt her trygt i den lille kåken min på Løkka, og så langt ikke kjenner noen impliserte.