Det er så sant...Hva er egentlig det værste som kan skje...

Dette høres sykt ut, men jeg må jo være ærlig for å prøve å forklare hvordan det føles...og det er faktisk som om mange sårbare sider blir synlige for alle..

Man hører jo ofte folk forklare det som at de følte seg "avkledd"..
(dumt ordvalg når det er i et bikini-innlegg, men nå tenker jeg på psykisk avkledd i situasjoner man synes er vanskelige)..

Og i disse situasjonene som jeg har sperrer på (som å kle meg i bikini) føles det nettopp sånn..
Som om jeg blir så "synlig" i en situasjon der jeg føler at jeg trenger å skjule meg for omverdenen... Hm, vanskelig å forklare det her, men.. som om jeg sto hjemme på badet i en uheldig stilling og drev med personlig hygiene, og så plutselig ble veggene revet ned og jeg sto i samme stilling på en scene foran en fullsatt sal. Ja, sånn føles det!

Ok! Jeg er offisielt den mest skrudde her, men vil jo være helt åpen på det når jeg først har mulighet til å gjemme meg bak en anonymitet..

Og det er faktisk enormt vanskelig, for det gjelder alle ting som jeg føler jeg ikke har helt kontroll på...
Også ting som å danse på en privat fest eller et utested, enda jeg vet at jeg har rytme...

Uff, dette ble ærlig, og det er ikke bra å se det på trykk, men det får bare være, og jeg må bare finne en måte å komme ut av det på, for det gir meg veldig mange begrensninger som jeg synes er trist å forholde meg til.

Det sitter bare så enormt langt inn, og reaksjonene er reelle hvis jeg prøver å "hoppe ut i det", så jeg jobber konsentrert videre så ikke dette skal ta mer tid fra meg...