|
Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
Opprinnelig lagt inn av LadyLike, her.
Man blir kanskje litt mer redd hvis man er midt oppi det....jeg må si at jeg er litt redd for å ta trikken til jobb på mandag. Mest sannsynlig uten grunn, men tanken vil nok aldri slippe at jeg kunne vært akkuratt ved veien der, hvis jeg hadde tatt trikken 5 min. tidligere.
Det kan være så mye hvisomatte ... Det er jo sånn det er, livet, det er farlig å leve ... 
Jeg skulle egentlig til byen, på Gunerius og kjøpe garn, men jeg fant ut at jeg ikke gad. Jeg kunne ha fått et vindu i hodet. Men jeg kunne også ha blitt overkjørt av en bil på vei til butikken i stad. Jeg krysser ofte Trondheimsveien utenfor overgangsfeltene, av latskap, også nå. Sånn kan man bare ikke tenke ...! Da blir jo livet helt uutholdelig ... 
Jeg bor rett ved Sofienbergparken, som i flere år har vært et yndet sted for overfall og voldtekter. Så langt har jeg klart å beholde tryggheten jeg føler for å bevege meg fritt. Den skal jeg ikke slippe nå, på grunn av dette. Da er mest sannsynlig et ondt mål oppnådd ...
__________________
“What matters most is how well you walk through the fire”
-Charles Bukowski
Siste rest, nytt forsøk:

Minus 31,3 kilo på lavkarbo!
|