[Chalos]

Opprinnelig lagt inn av Cassiopeia, her.

Jeg har i grunnen alltid slitt med å finne klær som passer. Og passa de, så likte jeg ikke det jeg så i speilet. Jeg har "bodd" i avdelinger kalt XLNT, Generous og BiB, og sjøl om navna er fine, så er det slett ikke sikkert klærne er det. Det eneste positive var i grunnen at str 48/50 ikke hadde en drøss X-er foran L-en

For et par uker sia oppdaga jeg til min store overraskelse at jeg kunne kjøpe BHer på Cubus. -Jeg som har vært avhengig av å reise langt for å finne spesielforretninger som har G-cup og liten nok omkrets. Tror ikke innkjøperne i kleskjedene helt har forstått hvordan forholdet mellom omkrets og cup fungerer, gitt...

I går dro jeg innom KappAhl og fant meg noen kule topper. Raska med meg to stykker i str 44/46 og strena rett mot prøverommet. Men... jeg drukna jo i dem! Jeg måtte ned i 40/42, og gikk rett og slett bananas. Halv pris av rød pris, normal størrelse, og jeg så sjøl at jeg var fin. Jeg husker ikke sist jeg hadde en sånn opplevelse.

I dag har jeg prøvd alle klærne mine. Kasta to utslitte bukser og fylte en IKEA-bag med for store klær, og tok fram alle de fine gamle klærne jeg har hatt liggende på vent. Noen av dem endte i gibortposen også.

Nå sitter jeg her, har ett eneste plagg som er for lite og blåser i grunnen en laaang mars i at vekta har stått stille sia påske og tickeren forteller at jeg har atten kilo igjen. For du gode himmel... Nesten alle klærne mine er i str 40/42!

Det er nesten så jeg bir redd for å gå ned atten kilo til...

KJEMPEBRA
Du må være kjempestolt, og det har du ALL grunn til og være Var veldig motiverende og lese det du skrev. og kjenner jeg glder meg til å kunne handle klær i 40/42 (spesielt bukser). Og ble enda mere mortivert når jeg leste herre

Og det er jo ikke antall kg som teller, men (i mine øyne) antall ca. Og at man føler seg vell med kroppen