[komatøs]

Opprinnelig lagt inn av Kreative, her.

Det jeg savner mest unner jeg meg, enten i mindre mengder eller i en lavkarbovariant nå og da. Jeg savner IKKE suget etter godteri, den dårlige samvittigheten etter å ha inntatt en stor pose smågodt eller følelsen av misslykkethet og anger jeg hadde før jeg la om kosten. Og nettopp derfor kan jeg unne meg noen biter sjokolade, en bolle, litt potet til middagen eller brød til frokost. Ikke hver dag, ei heller hver uke! Men på ferie, eller når fristelsen blir for stor.

Jeg får smakt det, jeg koser meg og spiser like lavkarbo som ellers etterpå! For meg er lavkarbo en livsstil. Jeg kan ikke leve mine resterende 60 - 70 år uten alt jeg de første 20 årene har vært vant til og vært så glad i, men jeg kan likevel leve lavkarbo disse årene!

På Grete Rode kurs var mottoet vi fikk høre oftest "ta hverdagen tilbake" og endelig har jeg et kosthold der jeg klarer å ikke ha fest hver dag. Men av og til er det fest. Og da koser jeg meg! Jeg trenger disse festdagene.

- og kommer de for ofte eller i for store mengder blir jeg fysisk dårlig og lengter etter "vanlig (lavkarbo) mat, så det begrenser seg naturlig

Signerer den!