[Pruttilutt]

Foksy skrev:
jeg er såå enig med deg Dollsine! Selvtillit er ikke noe som kommer av seg selv, selv om den ofte blir sterkere med åra, det hjelper å være positiv mot seg selv...og ikke så streng ifht alt vi ikke er fornøyde med. Ikke alle menn er idioter, men mange unge menn er det! Selv har jeg funnet en fantastisk mann som tør å være seg selv, gi av seg selv og som er kjempeflink til å gi meg (og andre i livet hans) positiv feedback
Så fint, Foksy! Må være godt å ha noen som du føler deg trygg på og viss på at han gir deg det du trenger av positive tilbakemeldinger. For du har helt rett, det er kjempeviktig.
og det med positivitet er noe jeg også jobber aktivt med. Om man gir andre positive tilbakemeldinger vil du også få tilbake.
Eller man kan ende opp med å gi så mye av seg selv at man til slutt sitter med skjegget i postkassa? Men - det er jo kanskje en risiko man må føle det er verdt å prøve? Om noen gjør noe bra, har en klesplagg de kler godt eller sier noe morsomt/bra, så SI det til den personen det gjelder istedet for å bare tenke at jobbkollegaen så fin ut osv. Da får du glade medmennesker som også føler for å gi noe tilbake og man føler seg bra fordi man gjorde hverdagen til den andre bedre!
Og fortell deg selv at du er flott og unik til ditt eget speilbilde, det hjelper!

Disse mennene dere savner, hva har de gjort for dere bortsett fra å gjøre dere til selvbebreidende og lei dere? INGENTING
Har de fyllt dagene deres med glede og vist åpenlyst for dere HVORFOR de liker dere? Absolutt, overhodet ikke. Stikk motsatt.
Jeg har selv løpt etter menn fordi jeg har prøvd å "omvende" de, eller at det at de ikke gir meg noe har fått meg til å ønske at nettopp de skal snu og fortelle meg at jeg er flott...men de gjør ikke det... Men som ikke gir av selg selv på eget initiativ er ikke noe å samle på, det er ikke vår oppgave å lære de det heller.

Ble kanskje litt usammenhengende dette...skriver via iPhonen og får ikke sett helheten
Men elsk dere selv, damer! Før dere lar andre gjøre det!! Vi ER verdt det!
-
Helt rett, Foksy. Vi ER verdt det - men vi må nå komme til det punktet der vi følelsesmessig greier sette den berømte grensa for hva vi tolererer! Jeg ser at jeg nærmer meg, men han stadig drar meg tilbake med å gi meg det forbaskade glimtet av håp. Jeg er, og har alltid vært, relativt intuitiv og treffer blink på mye (det aller meste, dessverre), og Han har alltid vært uklar. Magefølelsen sier "Ro deg ned, det kommer til å ordne seg. Til slutt.", mens hodet sier "ditt treige krek, finn deg noen andre!!" Hjalp i alle fall ikke rote med bestekompisen hans. I know, I'm a bitch. Ikke var det gøy heller.

Nå har vi vært på en lang sykkeltur. Muskler måtte strekkes på!
Pakket bort malesakene for denne gangen i og med at jeg reiser snart og faktisk TRENGER noen dager med ro. Hodet er fortsatt litt ødelagt, så har sagt fra mandag med ny start. Da skal både rockeringen og maten settes i skjema. Får besøk av min aller beste venninne på torsdag (fra Vardø, lang vei) som skal være til søndag, og jeg vet at det blir mye alkohol og sene kvelder. Da er det fånyttes å sette i gang for kun å bli svartskyldig i samvittigheten. 17. juli er det ett år siden start. Det er faktisk litt vemodig! Jeg må reise på en måte. Kan jo gjøre det lørdag Håper Fjompen er på jobb (utenbys) slik at jeg får ture som jeg vil på byen uten å stormkikke rundt meg på speiding etter han. Sukk hjerte, men brist ei.

Var på kirkegården i stad hos min farmor, og kirken var faktisk(!) åpen. Ruslet inn og tente et lys, det var så fullt med kjærlighet der inne at jeg fikk tårer i øynene. Ikke pga. sorgfulle følelser, bare kjente jeg var utmattet og ble fylt med en slags ro. Ikke spesielt praktiserende religiøs av meg, men det var noe helt særegent med å være der i fred og ro. Store portretter av prester og prestekoner jeg har plassert trygt og godt i slektstreet. (Brukte hele 2009 på slektsforskning da jeg var sykemeldt).

Fin dag i dag. Ny frisk snart. Har tippet V75 i dag, og vinner jeg masse drar vi til Spania, jenter.