[Fjasnissen]

Opprinnelig lagt inn av Frøy, her.

Hehe, vi er da enige om at vi ikke er enige

Nei, jeg er enig i at ikke alle klarer å skille på hvor signalene kommer fra. Jeg sier bare at jeg klarer det, og derfor vet jeg at noen ganger er det et rent mentalt/emosjonelt sug, og andre ganger er det kroppen som prøver å fortelle meg at den trenger noe, fordi blodsukkeret har falt (antagelig), og da gir den et så kraftig signal som mulig = JEG VIL HA SUKKER, NÅ!!!

Det er jo ikke like mye sukker i en banan som i sjokolade, samt at sjokolade også har mye fett og dermed er tettpakket og rask næring. Fra naturens side er vi utrustet til å gå for det som er fett og søtt (bare tenk morsmelk). Så det er faktisk en ganske kraftig drivkraft i oss til å spise søtsaker. Hadde vi ikke hatt sjokolade hadde nok banan vært høyere opp på lista også

I tillegg har vi jo hukommelse. Vi har programmert oss selv til å foretrekke sjokoladen, og som du sier, mye vil ha mer. Hukommelsen sitter både i hjernen og i kroppen for øvrig (hjernen er jo en del av kroppen). Og den blir re-aktivert når vi spiser den sjokoladen, akkurat som en som har sluttet å røyke kan bli trigget av bare én sigarett til å begynne igjen.

Dessuten kan jo mer sukker/karbohydrat gi svingende blodsukker, som igjen gir mer lyst på søtt.

Så det er lurt å være i forkant av dette suget, og være bevisst på det så man kan forebygge

Da kan vi vel egentlig bare oppsummere med at om man spiser nok fett og få karbohydrater så vil man slippe å få plutselig fallende blodsukker og dermed fjerne behovet for å MÅTTE ha raske karbohydrater. Eller?

Og så bør vi kanskje gå tilbake til det som var den originale posten... det var ikke et energibehov som fikk henne til å spise en softis

Og jeg tenker som så, du som spiste den isen, ikke tenk mer på den. Gjort er gjort, og spist er spist.