[Pruttilutt]

Dollsine skrev:
Pruttin min! Kommer jeg meg nordover en dag og vi møtes så skal du få en stor og varm klem! Fordi du fortjener det
Jeg ser fram til den eventualiteten, fordi jeg mer enn gjerne skulle ha klemmet på hver og en av dere alle

Synes du ikke du ser den/de som sitter og ler av oss og 82/92 kg?
Jo, gjett om jeg gjør! Skulle ha spidda den med grillspyd!

Du takler det så dårlig sier du. Jeg er ikke helt enig i det da. Du er god på å uttrykke deg, både her og på bloggen din (jepp, kikker på den og). Du er åpen om deg selv og situasjonen din, uten å gå for langt. Du har noen helseutfordringer som ikke alle andre har; du er åpen om det og du. Det er og viktig når det gjelder å takle situasjonen. Og så er du ung (ikke sikkert du liker å høre det da)(nja, alder er vel bare et tall? ), og gjør deg stadig nye erfaringer. Etterhvert som du får flere og flere slike erfaringer, blir du å kjenne igjen sitasjoner og kan stoppe dem eller endre utviklingen tidligere og tidligere. Du er ung og sikkert utålmodig; men tro meg - det blir bedre etterhvert som du erfarer. Kunnskap er makt sies det, erfaring er en del av kunnskapen. Altså takler du det bra, og bedre blir det! Utålmodig ja, absolutt. Er vel mest fordi jeg så innmari gjerne VIL, men ikke riktig får det til med de stadige utfordringene jeg en gang bare fnøs utav, men som nå faktisk er reelle utfrodringer. Ups and downs. Regner med det kommer med tiden.

Og takk for at du ikke "jatter med meg" men sier det som det er.
Orker ikke lyve for noen, spesielt ikke hvis denne noen (les: deg, snuppa) trenger en liten håndsrekning av forståelse, da hjelper trøst lite. Jeg skjønner din skepsis, din uro og urokkelige stahet for å få dette til. Jeg mener og tror du absolutt får det til - til slutt. Kanskje ikke ketosen er nok for deg. Kanskje du trenger en mellomvei? Hvordan går det forresten? Har du økt litt?
Kjærlighet er bra, og det har vi masse av i denne gruppa, men av og til er det som hjelper litt tøff kjærlighet.