[Photobscura]

Dette fant jeg på webtannlegen.no:

Sitat:

TO LOVER
To lover avgjør hvem som får gratis tannbehandling og hvem som må betale: helt eller delvis.
Lov om tannhelsetjenesten sikrer tre grupper gratis behandling. Betalingen skjer over fylkeskommunens budsjetter.
* Barn og ungdom fra fødsel og til og med det året de fyller 18 år.
* Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon.
* Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie.
Videre skal fylkeskommunen sørge for et tilbud til 19- og 20-åringer og andre grupper fylkeskommunen har vedtatt å prioritere.
Men hvis ressursene ikke er tilstrekkelige, skal gruppene prioriteres ut ifra den rekkefølgen som her er listet opp.
Lov om folketrygd har bestemmelser om hvem som har krav på stønad fra folketrygden (staten) for behandling av definerte tann-, munn- og kjevesykdommer eller når bestemte lidelser fører til redusert tannhelse. Loven har også en "kan- bestemmelse", som hjemler fritt skjønn. Det betyr at muligheter for bidrag til visse typer behandling, men ingen rett.
Støtte til tannbehandling kan i noen tilfeller også gis som en del av den kommunale sosialhjelpen. Det gjelder imidlertid ikke kostbar behandling.

SLIK ER REGELVERKET:
KARIES – TAP AV TENNER
Du betaler for utgifter som skyldes Karius og Baktus etter at du har fylt 20 år – hvis du er frisk. Karies blir ansett som resultat av dårlig tannpuss og feil kosthold. Mister du en tann fordi den har vært angrepet av karies, må du selv betale for ny. Må du rotfylle, betaler du alt selv.
Staten betaler deler av regningen dersom en kjevekirurg må fjerne en rot på en tann. Og dersom tennene ramler ut fordi du har marginal periodontitt – betennelse – kan du få støtte til å sette inn implantat, protese eller lignende – selv om dårlig tannhygiene er en medvirkende faktor også her.

KARIES – SYKDOM
Du betaler bare deler av regningen dersom hull eller skader er medfødte eller skyldes ervervede lidelser, svært sjeldne sykdommer, kreft, alvorlige psykiske lidelser m.m. Det samme gjelder dersom problemene skyldes at du er blitt tørr i munnen på grunn av for eksempel pillebruk.
Staten betaler imidlertid ingenting – selv om du oppfyller alle krav for å få støtte – hvis du ikke har oppsøkt tannlege på noen år. Da kan det hevdes at årsaken til karies m.m. er andre enn sykdommene. Bare sterkt sinnslidende får støtte selv om de ikke jevnlig går til tannlege.

SYREANGREP
Du betaler hvis årsaken er at du har drukket for mye brus eller juice. Staten betaler hvis årsaken er magesyre: altså dersom syreangrepet skyldes en sykdom e.l. Folketrygdens regler tar ikke utgangspunkt i sykdomsbildet, men årsakene. Et omfattende og komplisert regelverk avgjør hvem som har krav på støtte.

VISDOMSTENNER
Du betaler dersom visdomstennene må trekkes etter at de er kommet frem og fått hull.
Staten betaler store deler av regningen hvis visdomstennene ligger litt kronglete til og trekkes før de kommer frem.

TANNREGULERING
Du betaler hele regningen dersom du vil rette opp skjeve tenner fra du er 19 år, hvis ikke behovet for kjeveortopedisk behandling er «svært stort». Frem til det året du fyller 18 år, betaler du en prosentvis del av regningen avhengig av behov. Det er søskenrabatt.
Staten betaler 100 prosent hvis det er et «svært stort behov». Er det «stort behov», betaler staten 75 %, er det et «klart behov», betaler staten 40 prosent. Disse prosentene må tas med en klype salt: Dersom tannlegen er dyrere enn det staten refunderer, må pasientene betale mellomlegget. Det kommer i tillegg til den prosentandelen man betaler.

RUS OG TENNER
Du betaler ikke noe for tannbehandling på rehabiliteringsinstitusjon.
Det offentlige betaler så lenge du er der. Budsjettene kan avgjøre hva slags behandling du får. Er behandlingen halvferdig når du forlater institusjonen, må du betale resten selv. Går du over på metadon eller Subutex, fører det ofte til karies på grunn av munntørrhet. Da kan du få støtte fra folketrygden, men bare hvis du har gått jevnlig til tannlege.

TENNER OG ULYKKER
Du betaler bare en del dersom du slår ut tre tenner på jobb, fordi folketrygden anser det som en yrkesskade. Skjer det på fritiden, og du har privat forsikring, betaler du evt. bare egenandel til forsikringsselskapet.
Folketrygden betaler deler av regningen når «skaden er omfattende ut fra en helhetsvurdering av tannsettets funksjon og estetikk». Tannlegen må søke om støtte. Sendes kravet senere enn seks måneder fra behandlingen ble avsluttet, får du ikke noe. Det gis bare støtte til første gangs behandling.

ELDRE OG UFØRE
Du betaler fullt ut for alt fra plomber til broer, dersom du bor hjemme og ikke har hjemmesykepleie. Pleies du av pårørende, må du også betale alt selv.
Fylkeskommunen betaler hele regningen (med unntak av kjeveortopedisk behandling) dersom du er på sykehjem e.l. og har vært der i tre måneder og blir værende en stund, eller dersom du har hatt hjemmesykepleie i like lang tid. Men dersom fylkeskommunen har trange budsjetter, og du må trekke en jeksel, er det ikke sikkert det er penger til en bro. Noen steder tilbys du da en «pragmatisk løsning» – du må betale for bro, men får kanskje en protese gratis.

Venninna mi som utdanner seg til tannpleier sier at dersom man går til psykolog fast skal man få en reduksjon. Jeg har ennå ikke klart å finne noe klart svar på det på nettet.