Opprinnelig lagt inn av Pruttilutt, her.

Dollsine sa: Det er kanskje en forbannelse med 82/92; hvem vet. Jeg tipper det er en dust som sitter en eller annen plass og ler av oss. Vet du, det at jeg ikke har det like greit hele tiden tror jeg alle kan kjenne seg igjen i - men problemet er at jeg takler det så dårlig. Men det er en annen sak, annen tid annet sted. Håper det er greit at jeg deler med dere likevel.

Jeg har tenkt litt, skrevet noen stikkord og fundert litt om akkurat dette med motstand og motgang. Blir nok et innlegg på bloggen om det tidligere. Vet det er mange som strever med det. Får en del eposter med spørsmål, både i forumet og via bloggen. Det er en trøst, kanskje, at vi ikke er alene om å ha blåmandag(er).
Masse kjærlighet til alle.

Pruttin min! Kommer jeg meg nordover en dag og vi møtes så skal du få en stor og varm klem! Fordi du fortjener det

Synes du ikke du ser den/de som sitter og ler av oss og 82/92 kg?

Du takler det så dårlig sier du. Jeg er ikke helt enig i det da. Du er god på å uttrykke deg, både her og på bloggen din (jepp, kikker på den og). Du er åpen om deg selv og situasjonen din, uten å gå for langt. Du har noen helseutfordringer som ikke alle andre har; du er åpen om det og du. Det er og viktig når det gjelder å takle situasjonen. Og så er du ung (ikke sikkert du liker å høre det da), og gjør deg stadig nye erfaringer. Etterhvert som du får flere og flere slike erfaringer, blir du å kjenne igjen sitasjoner og kan stoppe dem eller endre utviklingen tidligere og tidligere. Du er ung og sikkert utålmodig; men tro meg - det blir bedre etterhvert som du erfarer. Kunnskap er makt sies det, erfaring er en del av kunnskapen. Altså takler du det bra, og bedre blir det!

Og takk for at du ikke "jatter med meg" men sier det som det er

Opprinnelig lagt inn av Pruttilutt, her.

Er det rart en mister motet? Orker ikke lyve, det er ikke rart du mister motet. Du har min hele og fulle medfølelse der.