[Nysgjerrig nok]

Hm....
Akkurat nå er jeg glad for at jeg ikke veier meg. Føler så med dere, på oppturene OG nedturene. Men så tenker jeg at det er vel sånn det er: opp og ned. Og at det må sees over tid, ikke dømme en selv på bakgrunn av korte perioder. Jeg vet jeg har gått ned siden jeg startet for 4 uker siden - fordi jeg passer noen klær jeg ikke har fått på meg på minst halvannet år. Men om jeg har gått opp eller ned den siste uken vet jeg ikke. Heldigvis.
Jeg vil så inderlig at vi skal nå målene våre, alle sammen. Vi kan, vi vil og vi skal. Basta. Samtidig er jeg så glad for at tråden "vår" gir rom for å dele de dagene som ikke er superduper også. Fort gjort at man viser fasaden sin - og ikke hele seg. Så velkommen til baksiden og nedturene - de hører med i en ekte verden.
Dere er jo knallflinke - selv om ikke vekten lystrer sånn med det samme. Kanskje ta en veiepause - og bare kjenne på feelingen av å være flink? Gi dere selv kreditt for at dere er som dere er: Hang in there a' damer!!

Stor klem til dere alle!!

PS - Dagens gla' melding: Jeg har laget mine første ostesnacks - Oh' godness!! Har nå spist de "bar", med meierismør og brie, med aioli og kalkunskinke - og alt smaker like godt. Og jeg har fått tilfredsstilt snakckbehovet for en stund. Og det trengte jeg: var sikkert ikke pent å se stygt på samboeren forrige dagen fordi han koste seg med ostepop....