[bente1]

Opprinnelig lagt inn av Pruttilutt, her.

God morgen, ladies!

Bare en kjapp oppdatering herfra. Veiinga i går kunne jeg glatt ha vært foruten. Vært trist og slapp siden da. Det gav meg heller ikke motivasjon til å "ta meg sammen", og jeg som trodde mams skulle være den største hjelpen av alle... Den gang ei. Virker som om det er lettere å gjøre dét når hun selv er i trygge omgivelser.... Tipper jeg ikke blir lengre i Bodø enn ei kort uke. Jeg trenger jo støtte?

Det var forferdelig grusomt å se vekta høyere enn da jeg startet for fire-fem uker siden. Mandag var jeg 91,6, nå mandag 94,2.

Nå ut i solen og lese litt... Ha en fin dag

Kjære Pruttilutt, stor Vær litt inne her med oss, så skal vi gi deg støtte - helt sikkert - du har jo støttet og hjulpet oss alle her
Det med å ha besøk er flott når de "er på din side" - da kan en støtte og motivere hverandre. -Men noen ganger kan det også være problematisk, for hvis den ene gjør feile valg, er det lett at en drar den andre med seg. Forstår at det føltes ille å se vekta tilbake der den var i begynnelsen av måneden, men du vet jo vennen, at du legger ikke på deg så mye fett i løpet av noen få dager, og vannvekten går av igjen så snart du kommer i ketose og gjør ting riktig Se hvordan det går i Bodø, kanskje du skulle prøvd å snakke med mamman din og si det blir litt tungt for deg når du føler alt arbeidet du har gjørt de siste ukene forsvinner?
Og kjære vennen, bruk oss, det er derfor vi er her, for å hjelpe og støtte hverandre, vi trenger det alle sammen