[Regret]

Etter fasten ble avbrutt for en to uker siden så har nedgangen gått mye ned og jeg går nå ned kun 100g i uken, det er i allefall det som er resultatet de siste to ukene.. Det gir jo lyst til å begynne å faste igjen, men jeg tror jeg skal ta en pause først i såfall, det var ikke helt godt for meg og jeg må være sterkere neste gang i såfall. Dessuten kan det jo tenkes at kroppen ikke er seg selv igjen helt enda etter å ha fastet lenge så hvem vet, kanskje vekten plutselig slipper?
Uansett, i dag ble jeg skikkelig motivert til å for en gangs skyld jobbe beinhard hele uka så jeg ikke faller ut av ketose, men kun få timer etter så kommer telefonen med svigermor i andre enden.. Vi ble invitert ut på kinarestaurant i morgen! Hvordan i alle verden skal man greie å være på en sånn plass og holde seg i ketose? alt er jo med ris og sukker.. Hun gikk på en merkelig form for lavkarbo før hun også, men hun fulgte ingen linjer så jeg aner virkelig ikke hva hun drev med.. men men nå har hun altså blitt drittlei, så hun spiser ris, sukker og alt det der igjen og det er nok nettopp derfor hun vil akkurat dit i morgen. Så det er jo ingen støtte å få fra den enden lengere nå. Forslag til hva jeg kan gjøre? Er det bedre å si spist er spist i morgen og heller regne fra søndagen at man begynner å jobbe hardt? det jeg frykter da er at motivasjonen er borte og vekta er oppe..

off, for et styr denne maten skal være! og vekta, ikke minst! skulle ønske vi slapp å spise og vi aldri gikk opp eller ned i vekt. Tviler på at noen andre planeter er så gnien på dette med utseende som vi er!

Uansett, jeg har gitt helt opp håpet på å nå den endelige målvekta, men jeg feller ikke en tåre for det altså, jeg har satt det til et mye mer realistisk tall, som faktisk er 7kg mer enn målet jeg først satte meg. Jeg vil ned til 62kg, selv om jeg vet kroppen min stortrives ved 64kg (vi har kranglet om disse tallene i årevis! de 2kg ville aldri ned de gangene jeg har prøvd!).

Huff så jeg babler