[Sanna 1]

Opprinnelig lagt inn av Pruttilutt, her.

Der står vi virkelig langt fra hverandre :P
Men det har mye med respekt å gjøre. Ingen i familien min frister meg eller byr meg på kaker o.l. lengre. De spør heller om det er noe jeg kunne tenkt meg å ta med så DEM fikk smake på noe av det jeg spiser.
Når det kommer til utenforstående og daglige utfordringer i form av nettopp den eplekaka der: Ville du spist det stykket igjen om det viste seg du falt ut av ketose? Gikk opp 300 gram på vekta? Fikk luft- og magesmerter? Måtte streve deg inn i ketose igjen og gjenoppleve hodepne, svimmelhet osv?

For en cøliaker er det åpenbart at vedkommende må si nei til matvarer han ikke tåler. Vel, min oppfatning er at VI ikke tåler det heller. Jeg tålte det ikke! Jeg spiste "normalt, norsk kosthold med litt sjokkis på si'" og jeg endte opp som 20 åring med å veie 124 forbanna kilo. Jeg tåler det ikke.
Tåler du det? Bare en tankevekker.

Det er nok enklere å si neitakk og bli respektert, dersom man har en allergi, en intoleranse eller er sterkt overvektig. Jeg mente ikke at en skal ødelegge helsa på å spise kake.....
"Sliter" en med bare 4-5 kg, kan det virke litt provoserende på de som har det ti ganger værre.
Jeg for min del gjør dette mest for helsa og ønsker samtidig de 4-5 dustete kg. vekk. Bare som en bonus, helsa er viktigst.
Men så savner jeg rett og slett en pekepinn på hvor mye fett jeg burde ha i meg....... Har jo ingen planer å gå opp i vekt da, særlig pga. revmatisme.
Leste noe på nettet om en regel 80/80/20. Men hvordan iall verden finner man ut hvor mange gram fett det er i frokosten feks. Samme hva jeg prøver på, så blir det prosenter an det....