Jeg er medlem i Human-Etisk Forbund. Jeg kommer til å gifte meg humanistisk, og ha navnefest for barna mine (ritualer er viktig i menneskers liv).
Humanismen setter mennesket i sentrum, ikke noe åndelig. Humanismen tilbyr ingen ferdige svar, slik som religionene, og stiller seg agnostisk til mange av "de store spørsmålene". Jeg aksepterer at det er mange ting jeg ikke veit, og ikke kommer til å få svar på. Men påstanden om en gud er for fantastisk til at jeg kan tro på den.
Fordi humanismen ikke regner med at det finnes noen gud, er det ikke en religion. Humanismen har som mål at vi mennesker skal leve gode liv og vise ansvar for hverandre og for kommende generasjoner. Vår etikk er rettet mot det målet. I mellom-menneskelige forhold understreker vi betydningen av gjensidighet og toleranse. Toleransen har imidlertid også sin grense.
Det humanistiske livssynet har som utgangspunkt at livet på jorda er det eneste vi har. Det er mennesket selv som har ansvar for sitt eget liv, for andre mennesker og for hele kloden.
Så, med fare for å gjøre meg fryktelig upopulær skal jeg svare på endel av innlegga i denne tråden.
Opprinnelig lagt inn av Lise
Det var en artig bevisførsel. 
At religioner er menneskeskapt, er vel ikke noe å komme bort fra. Men at Gud er menneskeskapt kan en ikke si.
Hvorfor kan man ikke si at guder er menneskeskapt? Såvidt jeg veit er det mennesker som hevder han finnes, ikke gudene selv. Forøvrig artig bevisførsel tilbake 
Opprinnelig lagt inn av HP
Du har jo en fin kombo du også da, hvis vi ser på de religøse leirene.
Har egentlig lurt litt på hva som skiller ateisme fra kristendom og andre religoner? Om en tror det finns, eller ikke finns en Gud så vil jeg i utgangspunktet si at den som tror at det finns en Gud har mer i livet sitt nå. For om det viser seg at Gud ikke finns så har en ikke tapt noe - sett fra et ateistisk stå sted
Hva mener du med "fin kombo"?
Ateisme handler ikke om noen form for fornektelse, men om benektelse. Der er det en nyanseforskjell. Når religiøse personer fremmer påstanden om at en gud har skapt alt som finnes, og er allmektig, da er mitt svar at det kan jeg ikke tro på. Forskjellen på ateisme og religioner er at mens religionen tilbyr et helhetlig livssyn, gjør ikke ateismen det. Ateisme er kun å benekte at religionene er sannheten. Det humanistiske livssynet derimot, er et helhetlig livssyn, uten overnaturlige elementer som i religioner.
Forøvrig, om man har tapt eller ikke, det er en tankerekke som religiøse er opptatt av, ikke ateister. For oss er det viktige det som skjer mens man er i live, ikke etterpå
Opprinnelig lagt inn av komkari
Jeg er så helt enig med deg Nøtta! Jeg er også en kristen og tror på Bibelens ord.( Som noen av dere alt har sett her i forumet) Det hebraiske ord for "dag" kan også bety "perioder", ifølge dem som kan hebraisk,- jeg kan ikke. Om Gud skapte verden i løpet av 6 dager eller 6 perioder, betyr mindre for meg. Jeg tror det som står skrevet , og kan heller ikke skjønne hvordan noe eller noen fra begynnelsen ble til uten at det ble skapt!
Dette er jo essensen i religioner. At man ikke forstår ting, og har behov for å forklare det med noe. Og det er jo slik at det er en masse vi mennesker ikke forstår, og som vi aldri kommer til å forstå.
Opprinnelig lagt inn av Silje
Jeg tror ikke på noen religion, men bare på å være snill og grei, og vise omsorg for andre. Om folk velger å ta alt bokstavelig i en religion, velger ut noe eller tar litt fra hver religion, bryr jeg meg egentlig ikke om så lenge folk har fred med seg selv og det de tror på. Det eneste som irriterer meg er når noen bruker religion for å dømme andre.
Hvordan verden ble skapt er det ikke så godt å tro noe om, men jeg heller jo til bigbang og evolusjon.. uansett så klarer jeg vel å leve med at jeg ikke vet. Til daglig så lever jeg selvfølgelig etter de ti budene(bortsett fra de som går på å tro på Gud, så er vel de sju siste da?), men om det finnes noe mer eller ikke, det har ikke så mye for meg å si egentlig. Det som betyr noe for meg er å gjøre noe for de jeg er glad i feks. eller å trene de jentene som jeg har trent i noen år. skal ha enda et lag nå så da blir det både 13 og 17 åringer. Det varmer hjertet mitt når jeg ser at de trives, og at de blir bedre Jeg føler jo at livet mitt er rikt, og at det er mange ting som gir meg mye, og at om jeg tror på en Gud eller ikke, ikke gjør noen forskjell.
Dette synes jeg var meget godt sagt, og dette er nemlig kjernen i livssynshumanismen; Det viktige er å skape gode forhold for alle mennesker, basert på menneskenes egenverdi - ikke fordi en eller annen gud krever det. Og alle de spørsmåla vi ikke kan finne svar på: vi klarer å leve uten svar.
Opprinnelig lagt inn av Iset
Jeg kan jo svare, selv om jeg ikke har noen form for religion. Jeg tror som sagt på alle religioner, at det er noe sannhet i alle. Jeg nekter å avvise noen religioner, dermed kan jeg heller ikke ha en bestemt religion selv for det betyr jo på en måte å forkaste alt det andre.
Jeg synes det må være problematisk å "shoppe" religion. Å ta litt herfra og derfra, som man best synes det sjøl. Dette er et trekk i tida, og flere undersøkelser viser at ungdom gjerne tar de beste elementene fra ulike religioner. De plukker gjenfødelse, himmel, åndeliv og spøkelser, og blander dette til et sammensurium. Selvfølgelig står man fritt til å tro på hva man vil, men det virker litt lettvint å droppe de kjipe elementene i religioner, som helveteslære, kvinneundertrykking og homofobi...
Jeg tror jeg stopper nå - sjøl om det er enda flere innlegg som kunne vært kommentert...